– Enkelthendelser som disse har lite med klima å gjøre. Det er like skadelig som å si at de siste to årenes kalde vintre viser at vi ikke har et klimaproblem, sier klimaprofessor Helge Drange ved Bjerknessenteret i Bergen til Teknisk Ukeblad.
Drange tror oppfatningen av at det blir mer vind dels skyldes misforståelser, dels at noen har dratt de kortsiktige konsekvensene av klimaendringene for langt.
– Mange har hørt varmere, våtere og villere. Vi kan forvente villere vær med mer nedbør og stigende temperatur, men ikke flere eller sterkere stormer, sier Drange.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Temperaturen har steget
Temperaturen i Norge har steget med rundt en grad og nedbørsøkningen har vært på knappe 20 prosent de siste 100 år.
Drange understreker at vi i dag fremdeles ser beskjedne endringer i klimaet.
– Jeg kan forstå at det kan være fristende å bruke Dagmar som illustrasjon på hva som venter oss i framtiden, sier Drange.
(artikkelen fortsetter under)
Får støtte
Professoren får støtte av meteorologene.
– Det kan være flere år med mange stormer. Deretter noen perioder med mer konstant vind, sier meteorolog Knut Harstveit, ekspert på ekstremvindberegninger.
Meteorologkollega Erik Berge peker på at det var flere sterke stormer etter hverandre i 1999, og at nyttårsorkanen i 1992 var sterkere enn både Dagmar og Berit.
Går man lenger tilbake i tid, var det for eksempel mange voldsomme stormer på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.