Stor logopedmangel i Norge

I 2001 fikk Steinar Søreng hjertestans, og utviklet senere afasi og mistet evnen til å snakke. Han var en av de heldige som fikk logoped når han skulle kjempe seg tilbake til arbeidslivet. Han fikk også god hjelp fra kona Astrid Søreng.

Foto: Sigurd Steinum/NRK

Norge klarer ikke å utdanne nok logopeder. Nå kan pasienter som trenger logopedhjelp for å komme tilbake i arbeidslivet, risikere flere års ventetid.

Simen Follesø Røiseland
Sigurd Steinum

Publisert 12.10.2011 06:00.

Kommentarer
Skriv ut
Del/tips

Afasi

Afasi er språkforstyrrelse som følge av sykdom eller skade i hjernen. Afasi innebærer som regel vansker med både å bruke og å oppfatte språk, og vansker med å lese og skrive.
Hjerneslag er den hyppigste årsaken til afasi.
En del av dem som har afasi har lett for å forstå hva andre sier, men strever selv med å få frem ordene. Noen snakker i telegramstil.
Mange som får afasi forveksler ja og nei, spesielt den første tiden.
Lesing og skriving er vanskelig for de fleste mennesker med afasi. Noen kan gjenkjenne og få mening i ord selv om de ikke kan lese dem høyt.

Kilde: Afasiforbundet i Norge

Logoped Marit Grepperud.

Foto: Sigurd Steinum/NRK

Jann-Arne Løvdahl mener at kommunene må ta ansvar.

Foto: Monica Helland/NRK

– Du klarer deg ikke i det offentlige liv hvis du ikke har et språk. Og hjernen er ganske unik, siden du kan lære deg et språk, sier Steinar Søreng.

I 2001 fikk han hjertestans, og utviklet senere afasi og mistet evnen til å snakke. Hver dag får 15 personer i Norge afasi og de har et akutt behov for logopedhjelp.

Etter to år hos logoped kjempet Søreng seg tilbake på jobb. Ikke alle andre er like heldige.

Få logopeder

Tall fra Norsk Logopedlag viser at det bare er 1045 logopeder i hele Norge. Det betyr at det er 4739 nordmenn per logoped her til lands.

30 % av disse logopedene er dessuten over 60 år. Nå frykter både pasienter og logopeder at dette kan føre til enda lengre ventelister.

– Det siste jeg hørte i Bodø, var at det var ett års ventetid, sier logoped Marit Grepperud.

– Det er veldig uheldig, for når man har problemer med språket er det viktig at man kommer i gang med en gang.

Utdanner for få

I høst var Grepperud med å starte opp ny logopedutdanning ved Universitetet i Nordland. Hvert år utdannes 55 nye logopeder i Norge, men det tror ikke Grepperud er nok.

– Vi klarer ikke å utdanne mange nok på to år, slik at vi får nok logopeder. Men vi kan heller ikke overprodusere logopeder, fordi det må være stillinger der, påpeker hun.

Men nå er det altså et enormt behov for logopeder.

– Og kommunene vet det, men de oppretter ikke stillinger, sier Grepperud.

– Synd og beklagelig

Jann-Arne Løvdahl er leder i Kommunenes Arbeidsgiver- og Interesseorganisasjon i Nordland. Nå mener han at kommunene må ta ansvar for problemene.

– Det går på prioritering. Kommunene må for det første se behovet, så må de prioritere behovet for å få det fylt. Det er synd og beklagelig når det ikke blir gjort, mener han.

Nå er Steinar Søreng tilbake på jobb etter to år med logopedhjelp. Ikke alle andre er like heldige.

– Det må være mye bedre for samfunnet at de får den hjelpa de trenger for å komme seg tilbake i arbeid, mener han.

Logoped

Logoped. (av logo- og gr. 'opplæring'), talelærer, person som har utdanning i å jobbe med mennesker med talefeil, stemmelidelser, lesevansker, afasi og dysfagi.
Logopeden arbeider i bl.a. pedagogisk-psykologisk tjeneste, kompetansesenter, skole, barnehage og i privat praksis.
Kilde: Store norske leksikon