– Sulitjelma kan bli Europas datasentral

Haltbrekken mener det tidligere gruvesamfunnet kan huse store dataparker som i dag er plassert på fastlands-Europa, skriver Klassekampen.

– Vi kan bruke nedlagtegruver og kraftoverskuddet fra Nordland, og dermed kan vi eksportere kraftoverskuddet i form av bits og bytes i stedet for elektroner, sier han til avisen.

Lederen i naturvernforbundet tror også at en eventuelle datasentral vil få positive ringvirkninger for Sulitjelma.

– Det vil kunne skape en rekke nye arbeidsplasser i det nedlagte gruvesamfunnet. Det vil være kompetansearbeidsplasser som like gjerne kan ligge i Distrikts-Norge, som i byene, sier han til NRK.no.

Miljøgevinst

Haltbrekken mener en samlet datasentral i Sulitjelma også vil kunne gi en voldsom miljøgevinst.

– Årlig brukes det flerfoldige TWh på drift av dataservere og internett i Europa, og globalt står dette for et like stort utslipp som flytrafikken gjør, sier Haltbrekken, som mener Norge kan ta et globalt ansvar ved å legge til rette for at datasentralene melder flytting nordover.

– Norge kan bruke strøm produsert på vannkraft, og dermed erstatte den kulldrevne driften fra Europa. Vi kan drive sentralene med et mindre og reinere forbruk av strøm, sier han videre til Klassekampen.

Naturgitte forutsetninger

Haltbrekken får støtte fra Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling i IKT-Norge.

– Sulitjelma og andre steder i Norge har noen naturgitte forutsetninger. Det er at vi har kaldt klima, stabilt styresett og har muligheten til å gi gode priser på kraft og energi gjør oss attraktive. De tingene sammen gjør at det er mulig å være konkurransedyktig for å levere datasentre nasjonalt og internasjonalt. Der er det muligheter for å få kunder og gjøre de nedlagte gruvene om til vekst og ny næring, sier han til NRK.no.

– Krever lite arbeidskraft

Syversen mener imidlertid at de miljømessige gevinstene er mye større, enn konsekvensene det vil få for Sulitjelma.

– Hvis noen tror det vil redde Sulitjelma, så vil det ikke gjøre det. Dette er ikke løsninger som krever mye arbeidskraft, sier han til NRK.

Noen fordeler er det likevel.

– Vi får økt kompetanse til Norge, og vi kan samarbeide med de største aktørene på nettjenester. Dessuten får vi muligheten til å bruke strømmen vår på steder den er kapslet inn, uten å måtte transportere den ut, sier Syversen til Klassekampen.