Vinterøvelsen Cold Response 2010 samler 8500 deltagere fra 14 ulike nasjoner. I den forbindelse falt det seg naturlig å legge minnemarkeringen til perioden som våre allierte er tilstede i øvingsområde, selv om markeringen normalt faller noe senere på året.
Det var i mai 1940 at general Fleischer ledet den multinasjonale styrken som lyktes i å gjenerobre Narvik.
Styrken bestod av soldater, sjøfolk og flyvere fra den franske alpebataljonen, den franske fremmedlegionen og den polske Podhalebrigaden sammen med briter og nordmenn.
– Gjennom deres felles løft, på tross av hard motstand, mot forferdelig terreng og barske klimaforhold, fikk de overtaket, sa generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold i talen sin under minnemarkeringen.
Samarbeider om fred
– Slaget i Narvik står idag som et symbol for et virkelig multinasjonalt offer. Selv om 70 år har gått siden slaget vil det norske folk uttrykke deres dype respekt for den dedikerte innsatsen. Vi ærer minnet om de som ga det ytterste offer, sa Brovold.
Generalen knyttet det som skjedde den gang opp mot øvelsen som nå er i gang.
– Nasjonene jobber sammen med en overordnet hensikt. «Train as you fight - fight as you train» for å redde liv i operasjoner over hele verden. Med det perspektivet ønsker jeg dere alle det beste, sa han i sin tale.
- LYD:
- Se video:
- Se video:
Kjempet mot tyskerne
Ivan Vanje var bare 22 år gammel da krigen brøt ut.
Vanje som i dag er 92 år gammel hadde vært på nøytralitetsvakt i to måneder på Setermoen. Treningen var over og de skulle levere utstyret tilbake 9. april – datoen som for all ettertid merket seg i norsk historie.
– Om morgenen fikk vi beskjed om at tyskerne hadde invadert Narvik og hadde skutt ned jagerne Norge og Eidsvoll. Vi satte opp mitraljøsen, og hørte smell fra tyskerne og nordmennene. Plutselig blitset det fra en granat. Jeg satt i en farlig stilling og da den tredje granaten landet like ved mitraljøsen, fikk vi beskjed om å trekke den tilbake. Skuddene stilnet og vi trakk oss tilbake. Det viste seg at tyskerne også hadde trukket seg tilbake, forteller Vanje.
Gripende minnemarkering
Vanje syntes det var hyggelig å delta på en seremoni med representanter fra flere nasjoner, spesielt engelskmennene. Under krigen ble nemlig Vanje kjent med en brite som kom seg på land da det engelske fartøyet «Hardy» ble senket. De to har fortsatt kontakt.
Lørdag kom minnene fra de dramatiske aprildagene i 1940 tilbake.
– Det var nesten så jeg ble rørt. Alle minnene kom fram, forteller den 92 år gamle krigsveteranen.
Vanje mener at det viktigste man kan lære fra historien er at krigener brutal.
Jeg er gammel uansett, men jeg håper at barna og barnebarna mine ikke kommer til å oppleve det samme som jeg har opplevd, sier Vanje.