Store kunnskapshull om seismikk

Men de antar at seismiske undersøkelser har en skremmeavstand på 18 nautiske mil (33 kilometer) for torskefisk.

Skremmeavstanden kan være større for sild og andre pelagiske arter som har en bedre utviklet hørsel enn torskefisker, men forskerne vet for lite til å angi noen skremmeavstand for silda. Det er heller ikke gjort noen undersøkelser på virkningene av seismikk på makrell som mangler svømmeblære, og kan tåle virkningen av seismikken bedre enn torsken.
Det går fram av en rapport som en forskergruppe har sendt til Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet og Statens forurensningstilsyn.

Oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

Foto: Grafikk: NRK/NRK

• Lofoten, Vesterålen og Senja er blant de viktigste gyteområdene for torsk i Norge.
• Områdene Nordland seks og sju, samt Troms to er stengt for oljevirksomhet fram til ny forvaltningsplan legges fram i 2010/2011.
• Regjeringa skal ta stilling til om området skal konsekvensutredes i løpet av våren 2011.
• Konsekvensutredningen vil i så fall være neste steg mot oljeboring, men det vil likevel ta mange år før det vil bli aktivitet.

Faggruppen har vært sammensatt av forskere fra Havforskningsinstituttet, SINTEF, Forsvarets forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Christian Michelsen Research.

Sammenstilling

Rapporten presenterer ikke noen ny forskning på virkningene av seismikk, men sammenstiller det som er av kjent forskningslitteratur. Seismikkrapporten skal også danne et viktig grunnlag for en arbeidsgruppe som innen 1. april skal legge fram forslag som skal minske konfliktene rundt seismikkskytingen.
Den omstridte seismikkskytingen utenfor Lofoten og Vesterålen i fjor sommer skapte hissig debatt og skarpe reaksjoner blant fiskerne. De følte seg overkjørt da Oljedirektoratet utvidet perioden for seismikkinnsamling.

– Skremmer bort maten

Fiskerne hevder at seismikkinnsamlingen har gått hardt ut over fisket. 70 fiskere har søkt om erstatning etter sommerens aktiviteter.
– Vi fikk nærmest ikke fisk i november, to måneder etter at seismikkskytingen ble avsluttet. Først nå er åta tilbake, og da kommer fisken etter. Det ser ut til at seismikken skremmer bort maten til fisken, og at det tar vel så lang tid før den er tilbake, uttalte en opprørt leder i Øksnes kystfiskarlag til FiskeribladetFiskaren i desember i fjor.
I seismikkrapporten slås det fast at det i «flere undersøkelser er påvist betydelige fangstreduksjoner for fiskebåter som opererer i nærheten av fartøyer som driver seismisk datainnsamling». Den mest omfattende undersøkelsen ble gjort på Nordkappbanken i 1996, og det er denne undersøkelsen som antyder at fangstene reduseres ut til en avstand på 33 kilometer fra seismikkskytingen.

Dødelig inntil 5 meter

Andre undersøkelser tyder på at luftkanonene som benyttes under seismikkinnsamling kan være dødelig for fisk ved avstander opp til 5 meter. Disse undersøkelsene ble gjennomført av norske forskere i 1992, og har blitt kritisert av fiskerne for ikke på være nok omfattende.
I rapporten pekes det på at mens den norske forskningen har konsentrert seg om virkningene på fisk, har effekter på sjøpattedyr fått størst oppmerksomhet i internasjonal seismikkforskning. Den internasjonale forskningen antyder at de fleste arter av sjøpattedyr vil kunne få kroniske hørselsskader dersom de er nærmere enn 100 meter fra den seismiske kilden.

Indirekte effekt

Den internasjonale forskningen er ikke klar på i hvilken grad seismikkundersøkelser indirekte påvirker hval og sel ved at de endrer beiteatferd eller vandringsmønster.
«Seismiske undersøkelser kan foregå over lang tid i området, og dersom dette er kritiske habitater for næringssøk eller forplantning, kan den biologiske effekten av slike forstyrrelser bli betydelige», heter det i rapporten.

Seismikkskyting i nord

Oljedirektoratet

• Seismikkfartøyet drar kabler på flere tusen meter etter seg. En luftkanon skyter trykkbølger som reflekteres i sjøbunnen.
• "Kjempe-ekkoloddet" kartlegger hva som er under havbunnen av olje, gass og andre geologiske strukturer.
• Lofoten, Vesterålen og Senja er kanskje de viktigste gyteområdene for torsk i Norge og verden.
• Områdene er stengt for oljevirksomhet fram til ny forvaltningsplan legges fram i 2010/2011.
• Likevel har Stortinget pålagt Oljedirektoratet å utrede hva som befinner seg under havbunnen.
• I 2007 drev Oljedirektoratet seismikk-innhenting i en måned midt i fellesferien. Fiskere hindret skipet ved å sette garn i deler av leteområdet.
• Havforskningsinstituttet har konkludert med at trykkbølgene skremmer bort fisken.
• Fiskerne frykter seismikken skal drepe fiskeegg og yngel, som vil ødelegge det rike fisket i mange år.
• Oljeindustrien mener derimot at konsekvensene er små.
• Seismikk har vært brukt i 30 år i Nordsjøen, men det er gjort lite forskning.
• Sommeren 2008 skjøt Oljedirektoratet seismikk i fire måneder. Den planlagte forskningen som skulle gjøres samtidig, ble i liten grad gjennomført.
• Både 2D og den trykksterkere 3D-metoden ble benyttet, til sterke protester fra fiskerne.
• Fiskerne mener kompensasjonen de får er alt for liten i forhold til de tapene de får når fisken forsvinner.
• Det ble fisket svært lite sei og kveite utenfor Vesterålen sommeren 2008, noe fiskerne mente hang sammen med seismikkundersøkelsene.