– Han har tatt kvelertak på meg, skubbet meg i bakken og kastet glass og andre ting etter meg. Jeg har vært redd, forteller «Mari».
I flere år har ekskjæresten truet henne på livet. «Mari» er et oppdiktet navn for å sikre 28-åringen anonymitet.
Tør ikke gå til politiet
Hos bestevenninnen står en liten kasse med leker klar dersom «Mari» og barna på ett og tre år trenger å gjemme seg der.
Hun bor på hemmelig adresse, og frykten for hevn gjør at hun ikke tør å gå til politiet.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at sju av ti familievoldssaker som blir anmeldt til politiet blir henlagt på grunn av mangel på bevis.
– Når du vet at saken bare blir henlagt, vil du ikke gå til politiet med det. Da får mennene vite om det, og jeg frykter det blir enda verre da, sier «Mari».
Skal se på etterforskningen
Denne uken ble en kvinne drept av ekskjæresten i Telemark, selv om hun hadde bedt politiet om hjelp. Nå skal myndighetene undersøke om politiet gjør godt nok etterforskingsarbeid i familievoldssaker.
Et forskingsprosjekt som har sett nærmere på kvinnedrap og vold i hjemmet, skal være ferdig til nyttår. Prosjektet skal gjennomgå kvaliteten på politiets arbeid med disse sakene.
– Dersom kvaliteten ikke er god nok skal den komme med forslag til hvordan man skal styrke kvaliteten, forteller statssekretær i justisdepartementet, Astrid Aas-Hansen.
- Les også: – De burde stanset drapsmannen
Har høyeste prioritet
Mangel på bevis og vitner gjør etterforskningen og trusselvurderingen vanskelig i familievoldssaker.
Men politiet har fått mer kunnskap om emnet, og sakene har høyeste prioritet, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.
– Her er vi inne i en rivende utvikling. Dette saksfeltet har fått stadig større oppmerksomhet, og det har skjedd en betydelig kompetanseheving hos politiet i håndteringen av disse sakene. Det regner vi med vil gi effekt, sier han.
Har voldsalarm
Mari har fått voldsalarm, fikk hjelp på et kurs for voldsoffer, og står nå midt i en barnefordelingssak.
Hun tror ikke hun noen gang kommer til slutte å se seg over skulderen.
– Jeg må være sikker på at han ikke kan komme i nærheten av meg og ungene.
Har du hatt tro på at det kan skje?
– Nei.