Hopp til innhold

«Månelandingen» startet i dag

Mandag 7. mai åpnet Teknologisenteret Mongstad. Det er verdens største og mest avanserte senter for forskning på metoder for å rense utslipp for CO2.

Stoltenberg første steg på månelanding

VIKTIG PROSJEKT: – Det viktigste med mongstadprosjektet er å utvikle teknologi som gjør at vi både kan øke energiproduksjonen i verden, samtidig som vi reduserer utslippene, sa statsministeren under åpningen av senteret.

Foto: Karina Asbjørnsen / NRK

– Dette senteret er verdens største og verdens mest avanserte for å utvikle teknologi som gjør at vi både kan øke energiproduksjonen i verden, og samtidig redusere utslippene, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Teknologisenter Mongstad (TCM) skal drive forskning på fangst og rensing av CO2 fra raffineriet og varmekraftverket på Mongstad, som har vært i drift i mange år. Formålet med testanlegget, som har kostet 5,9 milliarder kroner, er å finne de beste og billigste metodene for å rense CO2.

I 2007 tok statsministeren for seg klimaendringene i nyttårstalen sin , og sa at Norge måtte ta på seg en pionerrolle ved å utvikle teknologi som gjør det mulig å rense klimagasser. Han sammenlignet prosjektet med amerikanernes målsetting fra 1961 om å lande på månen i løpet av ti år.

– Ønsker å bringe teknologien videre

Stoltenberg mener at testsenteret som nå er åpnet er viktig for at «månelandingen» skal kunne realiseres.

– Det viktigste er at vi klarer å utvikle teknologien. Så ønsker vi selvfølgelig å ta dette videre, og forsøke å anvende teknologien på mange andre anlegg rundt omkring i verden. Da kan vi få til store reduksjoner.

Målet om såkalt fullskalarensing av alle utslipp fra anleggene på Mongstad har blitt mye vanskeligere å nå enn statsministeren så for seg i 2007. Politikerne skulle for lengst ha vedtatt bygging av et slikt anlegg, men avgjørelsen er utsatt gang på gang.

Hvis det blir tatt en byggeavgjørelse om fullskalaanlegg i 2016, kan det stå ferdig i 2020. Samtidig er kostnadene for et slikt anlegg økt kraftig, og er nå kommet opp i over 25 milliarder kroner.

– Det er fullt mulig å vedta å rense Mongstad, sier Stoltenberg. Men det er viktig at vi gjør det på en klok og god måte. Og det aller viktigste er at vi lykkes med å utvikle teknologien som gjør det mulig å gjøre dette flere steder i verden. Vi har karbonfangst i Norge to steder allerede, nemlig på Sleipnerfeltet og på Snøhvit. Formålet med mongstadprosjektet er å utvikle en bedre og billigere teknologi, sånn at vi kan gjøre det i større omfang.

Nordmenn og franskmenn ska rense

Delegasjoner fra en lang rekke land har besøkt anlegget mens det har vært under bygging, og på åpningsdagen var 250 gjester fra alle verdensdeler til stede.

Foreløpig er det det norske selskapet Aker og franske Alstom som skal konkurrere om å finne den beste metoden for CO2-rensing.

Testanlegget er preget av mengder av rør, store tanker og tårn. Aker og Alstom renser CO2 ved hjelp av kjemikalier. Aker Clean Carbon bruker kjemikaliet amin mens franske Alstom bruker kjølt ammoniakk. Gassen som skal renses ledes i rør til et såkalt absorbasjonstårn. Gassen tilsettes kjemikalier som binder CO2.

Resultatet av prosessen er renset gass som slippes ut og flytende CO2 som må lagres på et trygt sted.

Mongstad

SØRST I LANDET: Anleggene på Mongstad i Hordaland har vært i drift siden midten av 1970-årene og de består i dag av et av oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg og en råoljeterminal. Raffineriet er det største i Norge og har en kapasitet på 10 millioner tonn råolje per år.

Foto: Kyllingmark, Chris / SCANPIX