Hopp til innhold

Drømmehelg i Odda til 19.000

Og det fikk han fordi han skjelte ut Odda-ordføreren og kommunen på nett.

Tone Pedersen og Jan Richard Wilkens

Jan Richard Wilkens ble invitert til Odda sammen med sin samboer Tone Pedersen. Bakgrunnen var at han skjelte ut kommunen som det styggeste tettsted han hadde sett.

Foto: Odda kommune

Denne historen startet en dag i september. Da leser Jan Richard Wilkens, lærer i Grimstad en sak på VG Nett om at Odda ønsker å bli et trekkplaster for turister.

LES UTGANGSPUNKTET FOR SAKEN HER: Vil bli cruisehavn

Wilkens leste saken og var ikke enig i innholdet. Han bestemte seg derfor for å legge inn en kommentar for å gi tilbakemelding på hva han synes om tankene de har i Odda.

Og dette skrev han:

«Styggeste tettsted jeg har sett! Ordføreren må ha sterk tro om dette skal bli noe turistfelle. Riv hele ruklet og bygg opp noe vakkert med restauranter som på Aker brygge. »

– Det var helt spontant at jeg gjorde dette, men det fikk jo oppmerksomhet, sier han.

Jan Richard Wilkens , Tone Pedersen og ordfører i Odda Gard Folkvord

Her er de to gjestene Jan Richard Wilkens og Tone Pedersen sammen med ordfører i Odda, Gard Folkvord.

Foto: Odda kommune

Ordføreren reagerte

Dette fanget ordfører Gard Folkvord opp og bestemte seg for at denne mannen måtte få se hva Odda virkelig hadde å by på for turistene.

Så han inviterte Wilkens med samboer Tone Pedersen til en drømmehelg med hotellopphold, sightseeing med helikopter, klatretur og litterær helaften for å nevne noe.

En helg som til slutt fikk en prislapp på 19.000 kroner.

– Planen vår var jo å få en fyldig dekning på dette både i riksmediene og de lokale mediene, sier ordfører i Odda, Gard Folkvord.

Fikk dere noen mediedekning i det hele tatt da paret var her?

– Eh, ikke som jeg vet om nei, sier han.

To nye venner

Det betyr at stuntet ikke ga den store omtalen, men kommunen er forøyd for de sitter igjen med to nye Odda-venner.

– Vi er fornøyd, de har lovet å ta med familien og komme tilbake neste år, sier Folkvord.

De nedlagte fabrikkbygningene imponerte ikke Wilkens, men han innså at stedet er mer og at naturen er flott.

– Det var filmen vi fikk se på museet i Tyssedal som gjorde at jeg skjønte at UNESCOs verdensarvliste likevel var en tanke. Jeg lo jo av det først, men så skjønte jeg at dette var et slags monument over 100 års slit, sier Wilkens.