Hva skjer med Hapå? Det var det mange som spurte seg da det i går ble kjent at
Hapå eller Hamar pålegget, som er hele navnet, har blitt produsert i Mjøsbyen siden 1949.
Et glass med Hapå inneholder 297 gram pålegg lagd av kondensert melk, sukker, salt og sitronsyre.
Under krigen var det mange familier som karamelliserte sukret, kondensert melk hjemme, og denne idéen var grunnlaget for å starte produksjon av Hapå.
Se video:
Ordfører byttet brødskiver
Hamars ordfører Einar Busterud husker godt søtpålegget fra barndommen.
- Jeg fikk ikke spise Hapå av mora mi fordi det var usunt, derfor hendte det jeg bytta bort matpakka på skolen med de som hadde Hapå, minnes Busterud.
Fylkesmann i Hedmark, Sigbjørn Johnsen, sier det har gått med en del bokser med søtpålegget gjennom tida.
- Det gikk i Sunda og Hapå, forteller Johnsen, om påleggsfavorittene i barndommen.
Og dette synes dagens unge om HaPå:
Uviss fremtid
Neste år feirer pålegget 60 år, dersom det fortsatt er i produksjon, da.
Daglig leder i Nestlé Norge, André Gobel, sier Hapå fortsatt er populært i butikkene, og ser gjerne at lokale produsenter tar over Hapå-produksjonen.
- Hapå er veldig bundet til Hamar-området og vi kommer til å se på alle muligheter for å kunne fortsette produksjonen i området, sier Gobel.
