– Så lenge det ikke skjer noe mer, så føler jeg meg helt trygg her.
Det sa misjonær Karen Ekern fra Biristrand til NRK på telefon fra landsbyen Goundara i Vest-Mali den 22. mars i år.
Dagen før hadde ei gruppe soldater kastet den lovlige valgte regjeringa på grunn av misnøye over et islamistisk opprør nord i landet. Mali stod på randen av borgerkrig.
Ekern var i Mali da kuppet fant sted og ble oppfordret av sin arbeidsgiver, Normisjon, om å forlate landet.
Men nå, fem måneder etter at hun måtte forlate Mali, er hun klar for å vende tilbake til landet i Vest-Afrika, hvor hun har bodd i over 18 år.
– Etter hvert skjønte vi at vi måtte forlate Mali
Hjemme på Biristrand er kofferten så godt som pakket og klar. Bare en liten detalj mangler.
– Jeg har glemt å legge fotfilen nedi kofferten, utbryter Ekern.
– Det er så tørt der nede at vi stadig må stelle føttene våre, forklarer hun, og får dyttet den inn mellom klærne.
Når opprøret startet i mars, hadde ikke Ekern noen planer om å forlate Mali.
– Vi merket egentlig ingenting av det i vår del av landet. Vi holdt til helt i vest, og opprøret er helt nord i landet.
Hun sier bakgrunnen for at opprøret startet var at det hadde kommet flere våpen inn i landet etter krigen i Libya. Tuaregene i nord ønsker å innføre islamsk styre i Mali, og urolighetene i nord var store.
En gruppe soldater makten fra den lovlig valgte presidenten fordi de var misfornøyde med hvordan presidenten hadde håndtert oppgjøret nord i landet, som har krevd mange menneskeliv og drevet 200.000 mennesker på flukt, og i april ble det klart for Ekern at hun allikevel måtte forlate Mali.
– Jeg er ikke redd
Fra hjemmet sitt i Biristrand har Ekern fulgt nøye med på utviklingen i landet. Opprørene har fremdeles kontroll nord i Mali, og mange steder har sharialov blitt innført.
– Her forleden dag gikk de rundt i en av byene og kastet alle ungjenter som ikke var tildekket i fengsel, så det er ikke bra i nord forteller Ekern.
Hun sier opprørerne har steinet folk og kutter av hender og føtter til folk som blir tatt i å stjele. Allikevel er ikke misjonæren redd for å reise tilbake.
–Jeg er ikke redd nei. Det er jo bare å passe seg og bruke vettet. Vi kommer jo ikke til å gjøre noe som ikke er lurt, understreker hun.
Birikvinnen har både drevet ordinært kirkearbeid i Mali, men har også vært koordinator for et prosjekt som spesielt hjelper kvinner og barn med helse og ernæring.
Hun sier at så lenge det er behov for arbeidet hun gjør i Mali, vil hun aller helst bo i landet i Vest-Afrika.