– Jeg syntes det var stusslig siste dagen melkebilen var her, og det var tid for den siste melkinga. Det var en vanskelig avgjørelse det her, forteller Geir Ingar Paulsrud.
Geir Ingar har, sammen med kona Brynhild Marie Foss, tatt over gården Foss i Svatsum i Gausdal etter Brynhild sine foreldre. Brynhilds foreldre var melkeprodusenter, men det unge paret har valgt å selge melkekvoten sin.
Og de er et godt bilde på statistikken, som viser at antall gårder med melkeproduksjon i Oppland har gått ned med 45 prosent siden år 2000. På landsbasis er nedgangen på hele 49 prosent. Og det er spesielt mange unge gårdbrukere som velger å selge melkekvoten sin.
Dyrt å holde på melkeproduksjon
Geir Ingar Paulsrud sier det var tungt å slutte med melkekyr.
Foto: Ragnhild Moen Holø / NRKOg det er økonomien som får mange unge gårdbrukere til å legge opp melkeproduksjonen. Det kreves ofte mye oppussing og store investeringer på gårdsbrukene for å drive melkeproduksjon etter moderne standard, og det er utgifter mange unge kvier seg for.
– Jeg tror det er mange unge som er i samme situasjon som oss, at driftsbygningen er fra et annet tiår, og at mange derfor gruer seg for å måtte ut med store utgifter, forklarer Brynhild.
Men Brynhild tror at dette er et sunnhetstegn blant unge gårdbrukere.
– Man kan heller ikke ta på seg mer gjeld enn det man klarer å leve med, sier hun.
– Vi ser et klartgenerasjonsskifte generasjonskifte
På Landbrukskontoret hos Fylkesmannen i Oppland kjenner de godt til problemet med at store økonomiske utfordringer gjør at mange unge legger ned melkeproduksjonen på gårdene sine.
– Dette er en alvorlig sak. Melkeprodusenter er veldig bundet opp arbeidsmessig samtidig som det ofte er flere bygningsmessige ting å ta tak i, sier Kjell Roar Rognstad på Landbrukskontoret.
Han har jobbet mye med problematikken rundt at så mange velger å legge ned melkeproduksjonen. Men han håper allikevel at trenden er i ferd med å snu.
– Vi ser heldigvis at mange unge melkeprodusenter går inn i samdrifter. Da får vi en viss byggeaktivitet på den fronten slik at det blir interessant å fortsette med melkekyr, forklarer Rognstad.
Mindre fritid med melkekyr
Gårdbrukerne Brynhild og Geir Ingar forkl. de valgte å drive med sau framfor melkekyr.
– På sikt så er det noe annet med tanke på fritid med sauedrift i forhold til ku. Det blir også lettere å få noen til å stelle fjøset, sier Brynhild.
Og på Landbrukskontoret er de også kjent med at mange selger melkekvotene sine for å få mer ferie og fritid. Men også her tror Rognstad at samdrift kan være redningen for mange unge bønder.
– I samdriftene så investeres det gjerne i ny teknikk med tanke på fôring og melking som avlaster mye, i tillegg til at man får litt mer ordna ferie og fritid, legger Rognstad til.
