Både i Hedmark og Oppland går fortsatt mellom 90 og 95 prosent av sauen på utmarksbeite, men prosenten synker stadig, ifølge Norsk sau- og geitavlslag.
Frykt for sjukdommer
Bøndene frykter mer innmarksbeite vil bety oppblomstring av snyltere og parasitter.
- Når en tar disse dyra inn på et begrensa område så får etter hvert store problemer med innvollssnyltere og noen encellede parasitter som heter koksidier, sier leder i Kongsvinger Sauavlslag, Amund Wormstrand.
Han sier bøndene da må medisinere dyra hyppig.
- Da forsvinner det store fortrinnet til norsk sauekjøtt, nemlig at det er rimelig fritt for medisiner og produsert på fjellbeite.
Wormstad sjøl har 40- 50 vinterfóra sauer og det han sier er en liten gård med begrensa innmarksbeite.
- Kunne vi ikke ha dyra i skogen hadde vi ingen mulighet til å drive som vi gjør, sier sauebonden.
Skal forske på beite på innmark
Bioforsk starter nå et treårig prosjekt for å se nærmere på sau på innmarksbeiter. Prosjektet er svært kostbart, med mange prøver og undersøkelser av dyra og beitene.
- Vi håper å få mer kunnskap om hvor mange dyr som kan gå sammen på beite. Vi håper også å kunne si noe om kultiveringstiltak innafor beiteområder for å gjøre planteproduskjonen bedre, sier prosjektleder Inger Hansen.
Det er arbeidskrevende og kostbart å kultivere beitene slik at kvaliteten blir god nok, og adskillig mer omstendelig enn å sende dem på utmarksbeite.
- Jeg skjønner sauenæringas skepsis til innagjerda beiter, hele økonomien i næringa er basert på å høste fra utmarka. Men hvis rovviltskader gjør at valget står mellom å legge ned eller legge om, så er dette en mulig løsning, sier Hansen.
Forskninga ønskes velkommen av sauebonden fra Glåmdalen.
- Vi har ikke nok kunnskap i dette landet om å ha sau på små arealer, sier Amund Wormstrand.
