Aktor: Derfor er de tidligere dommene mot Viggo Kristiansen feil

I dag startet rettsbehandlingen som skal sørge for å renvaske Viggo Kristiansen, som sonet over 20 år i fengsel for drap og voldtekter i Baneheia.

Like etter klokken ni tirsdag morgen satte lagdommer Tonje Vang i gang den uvanlige saken i Borgarting lagmannsrett.

Vang og et utvalg meddommere har fått oppdraget med å gjøre noe unikt i rettssammenheng: Å frifinne en mann som allerede har sonet 21 år i fengsel.

Viggo Kristiansen er ikke selv til stede i retten, men skal etter planen delta når den frifinnende dommen leses opp torsdag.

Statsadvokat Johan Øverberg holdt tirsdag sitt innledningsforedrag. Vanligvis vil en aktor legge fram bevis som taler for tiltaltes skyld, men Øverberg brukte mye tid på det motsatte.

Punkt for punkt plukket Øverberg fra hverandre de tidligere dommene mot Viggo Kristiansen. Øverberg pekte særlig på tre punkter:

1. Vurderingen av forklaringen til Jan Helge Andersen
2. Vurderingen av DNA-funnene i saken
3. Vurderingen av teledata

Øverbergs kollega Andreas Schei oppsummerte det slik.

– Det er ingen tekniske bevis som knytter Kristiansen til de straffbare handlingene. Teledata-bevisene trekker i retning av at Kristiansen ikke er skyldig. Andersens forklaring er samlet sett preget av uriktigheter og manglende troverdighet i en slik grad at den ikke kan tillegges vekt i Kristiansens disfavør, sier Schei.

Avslutningsvis la Schei ned påstand om at Kristiansen må frifinnes for den delen av saken som gjelder drapene og overgrepene i Baneheia.

Schei la også ned påstand om 10 måneders fengsel for to andre forhold Kristiansen er domfelt for, som stammer fra 90-tallet. Soningen er uansett utholdt, ettersom Kristiansen har sittet 21 år i fengsel.

Kritisk til Andersens forklaring

Et av de viktigste bevisene i saken har vært Jan Helge Andersens forklaring.

Andersen fortalte til politiet at Kristiansen var en initiativtager, at Kristiansen forgrep seg på begge jentene i Baneheia, og at han truet Andersen til å drepe. Kristiansen har hele tiden benektet å ha vært med på ugjerningene.

Øverberg sier i retten at det i tiden etter pågripelse ikke fremgikk at Kristiansen hadde truffet Jan Helge Andersen ved Svarttjønn, et lite vann som er en innfallsport til Baneheia. Dette ble ansett påfallende av politi og påtalemyndighet.

Etter at Oslo politidistrikt har gått gjennom saken på nytt, er ikke vurderingen den samme nå.

– Likheter i deres tidligere forklaring ble vurdert som samkjørte eller alibibyggende. Det er ikke slik påtalemyndigheten vurderer det i dag. Det er også ting som taler mot samkjøring, sier Øverberg.

Øverbergs kollega, statsadvokat Andreas Schei, gikk etter hvert gjennom Andersens forklaring i detalj. Schei sier forklaringen på helt sentrale punkter lider av «manglende sammenheng og plausibilitet», sett opp mot øvrige bevis i saken.

– Han plasserer seg selv på sidelinja, og sier alt var et resultat av trusler fra Kristiansen. Dette fremstår som lite sannsynlig, sier Schei, som også pekte på hva som kunne være Andersens motivasjon:

– Det sier seg selv at Andersen kunne ha et motiv for å implisere Kristiansen i de straffbare handlingene, ettersom han kunne få mindre ansvar og straff.

DNA taler mot to gjerningspersoner

Øverberg sier DNA-funn ble et gjennombrudd i etterforskningen etter Baneheia. Han viser til at det ble funnet et hårstrå på åstedet som tilhørte Andersen.

Senere analyser ble tolket som at det hadde vært to gjerningspersoner på stedet.

– Det var et viktig støttebevis for en antakelse om at Kristiansen hadde vært med på handlingene, og at Andersens forklaring var riktig. I ettertid ble det sådd tvil om den konklusjonen og DNA fra to gjerningspersoner, sier Øverberg.

Han sier senere eksperter har pekt på målefeil eller mulighet for kontaminering, altså at prøven har blitt «forurenset», når det gjelder funnene som tyder på to gjerningspersoner.

– Samlet sett var det slik at alle sakkyndige som kom på banen har hatt innvendinger mot bruken av funnene fra Spania som bevis for at Kristiansen var involvert.

I forbindelse med den nye etterforskningen er det gjort nye analyser av DNA-som lå i saken. Disse har gitt treff på Jan Helge Andersen, men ikke på Viggo Kristiansen.

– DNA gir etter påtalemyndighetens vurdering samlet sett ikke støtte for en antagelse om to gjerningsmenn, sier Øverberg.

Øverberg sier tvert imot at DNA-bevis tyder på én gjerningsperson, ikke to. Øverberg viser også til at Andersen aldri har erkjent seksuelle overgrep, annet en viss kontakt med en av jentene.

– Men nå er det funnet overgrepsfunn som stammer fra ham på begge jentene. Hans forklaring må gjennomgås på nytt, sier Øverberg.

Han påpeker også at DNA-metodene er langt mer sensitive nå, enn de var på tidlig 2000-tall.

Andersen fastholder sin forklaring

I juli ble det kjent at Jan Helge Andersen formelt er siktet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen. Andersen har tidligere tilstått drapet på Stine Sofie Sørstrønen.

Jan Helge Andersens forsvarer Svein Holden har tidligere sagt til NRK at bevisene i saken ikke gir grunnlag for å konstatere utover enhver rimelig tvil at Jan Helge Andersen er skyldig i drapet på Paulsen.

NRK har vært i kontakt med Holden i lys av det statsadvokatene sa i retten tirsdag.

– Jeg har ingen kommentarer utover at Jan Helge Andersen fastholder sin forklaring om Viggo Kristiansens rolle i saken. Vi tar statsadvokatenes vurderinger til etterretning, skriver Holden.

Vurderer teledata annerledes

Aktor Johan Øverberg pekte også på et annet moment i saken, nemlig analyse av teledata.

Enkelt forklart viser analysene at Kristiansens mobiltelefon hadde SMS-trafikk i tiden rundt den antatte gjerningsperioden.

Telefonen slo da inn på en basestasjon som ikke passer med området med der de to jentene ble drept, men i området der Kristiansen bodde.

– Dette underbygger Viggo Kristiansens forklaring. Han var ikke i området, men hjemme.

Øverberg sier påtalemyndigheten må vurderer teledata-beviset i Kristiansens favør.

– Retten valgte å tolke bort telebeviset, til fordel for Andersens forklaring. Nå får telebeviset større betydning, sier Øverberg.

Ser slutten på saken

På vei inn i retten sa Kristiansens mangeårige forsvarer, Arvid Sjødin, at Kristiansen nå kan se en slutt på saken.

– Det blir en psykologisk avslutning for ham. Det er viktig for ham å få et punktum der dette avsluttes. Det ser han fram til, og det ser familien fram til.

Sjødin mener Kristiansen kan være utsatt for det verste justismordet i norsk historie.

– Dette er en sak som har pågått i altfor mange år, og det er gjort altfor mange feil. Man kan ikke rangere det sånn sett, men ser man på denne saken, så er det et meget alvorlig justismord.

Kristiansens forsvarere har varslet at de kan komme til å kreve mer enn 30 millioner i erstatning.

Historisk rettsdag

Den korte rettsbehandlingen Borgarting lagmannsrett tirsdag er historisk i norsk rettshistorie. Det som er omtalt som et av de største justismordene i nyere norsk historie skal omgjøres.

Utfallet er langt på vei gitt på forhånd. Både aktor og forsvarer kommer til å legge ned påstand om at Viggo Kristiansen må frifinnes for barnedrap og voldtekter i Baneheia for 22 år siden.

Bakgrunnen er at Riksadvokaten i oktober slo fast at Kristiansen ikke kan straffeforfølges for de forholdene han ble dømt for i Baneheia.

Avgjørelsen i saken kommer allerede torsdag. Lagdommer Tonje Vang kommer da til å slå fast at Kristiansen må frifinnes for forholdene i Baneheia.

Ba 10 måneders fengsel for gamle saker

Det eneste lille usikkerhetsmomentet i saken gjelder to andre forhold Kristiansen er domfelt for. Det ene er flere overgrep mot en ung jente på midten av 90-tallet, som Kristiansen har erkjent. Kristiansen var mellom 15 og 17 år på gjerningstidspunktet. Det andre forholdet gjelder skremmende og hensynsløs atferd mot en nabokvinne.

Statsadvokat Schei mener passende straff samlet sett for de to forholdene ville vært 10 måneder i fengsel.

Eventuell straff for disse sakene får begrenset praktisk betydning, ettersom dommen for lengst anses ferdigsonet. Kristiansen sonet 21 år i fengsel, frem til han ble løslatt i fjor sommer.

Kristiansens forsvarer Bjørn André Gulstad la ned påstand om at Kristiansen må frifinnes for den delen av saken som gjelder Baneheia-saken.

Når det gjelder de andre gamle sakene, antydet Gulstad at riktig straffenivå vil være åtte måneders fengsel. Han la formelt ned påstand om Kristiansen må vurderes på mildest mulig måte.

Gulstad minnet også retten om at vurderingen av hva som er riktig straff for de to sakene Kristiansen har erkjent, kan få betydning for hvilken erstatning Kristiansen får.

Dette fordi en slik erstatning tar utgangspunkt i lengden på den urettmessige soningen som følge av Baneheia-saken. Kristiansens forsvarere har tidligere antydet et erstatningskrav på over 30 millioner kroner.

Kritiske til at etterforskningen

Foreldrene til jentene som ble drept i Baneheia har gitt uttrykk for at de kunne ønsket seg en full, ny rettsbehandling.

Bistandsadvokat Håkon Brækhus holdt et innlegg i retten, der han var svært kritisk til politiets etterforskning til nå.

Han påpeker at det nå går mot at både Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen frifinnes for drapet på Lena Sløgedal Paulsen.

– Man kan ikke beskrive en sak med drap og seksuell overgrep på en jente på 10 år, som ender med at begge de tiltalte blir frifunnet, som noe annet enn mislykket, sier Brækhus.

Brækhus påpeker at de etterlatte sitter igjen med flere ubesvarte spørsmål i saken.

– Det er uholdbart for foreldrene at politiet ikke har kunnet gi noe svar på hvem som drepte deres datter, og at ingen er dømt for drapet.

Bistandsadvokaten er kritisk til at Riksadvokaten har kommet med en innstilling i saken mot Kristiansen, samtidig som etterforskningen av Jan Helge Andersen fortsatt pågår.

– Det er vanskelig å se at politi og påtalemyndighet avslutter saken uten at noen holdes ansvarlig, sier Brækhus.