Dette betyr statsbudsjettet for deg

Regjeringen legger i dag frem et forslag til et helt nytt skattesystem, samtidig som statsbudsjettet for 2016 legges frem.

Dagens budsjett er det andre statsbudsjettet hvor den borgerlige regjeringen har hatt begge hendene på rattet i finanspolitikken, og påvirkes av nedturen i oljeprisen og i norsk økonomi.

Et oljefond som vokser gjør at pengebruken er større enn noensinne, med en oljepengebruk på 194 milliarder kroner.

Her er de viktigste endringene som har betydning for husholdningene for året som kommer.

Slik endres skattene

Personskatt: Regjeringen foreslår å kutte skattesatsen for alminnelig inntekt fra 27 til 25 prosent. Trygdeavgiften for lønnstakere holdes på 8,2 prosent som i dag.

For dem med store lån er dette ikke bare godt nytt. Les mer om det lenger ned.

Toppskatten erstattes med trinnskatt:

1.trinn: Fra 158.000 kroner øker skatten på lønnsinntekter med 0,8 prosent

2. trinn: Fra 224.900 kroner øker skatten med 1,6 prosent

3. trinn: Fra 565.400 kroner øker skatten med 10,6 prosent. Dette trinnet erstatter dagens første trinn i toppskatten .

4.trinn: Fra 909.500 kroner øker skatten på lønnsinntekter med 13,6 prosent. Dette trinnet erstatter dagens trinn to i toppskatten.

Høyeste marginalskatt på lønnsinntekt blir dermed 25 % + 8,2 % + 13,6 % = 46,8 prosent. Dette gjelder inntekt over 909.500 kroner.

Endringene i personbeskatningen gir lavere eller om lag uendret skatt for 9 av 10 og marginalskatten blir lavere på alle inntektsnivå.

I gjennomsnitt for alle reduseres skatten med om lag 1 000 kroner, hvorav redusert formuesskatt utgjør om lag 300 kroner, ifølge Finansdepartementet.

• LES OGSÅ: Venstre lover klimakamp i budsjettforhandlingene

Selskapsskatten: Regjeringen vil kutte skatten som bedriftene betaler for sine skattepliktige overskudd fra 27 til 25 prosent. Det gjør at selskapenes soliditet styrkes på bekostning av statskassa. Eksempelvis vil et AS med 200.000 kroner i skattepliktig overskudd sitte igjen med 4.000 kroner ekstra i året i kassa neste år, etter at skatten er betalt.

Formuesskatten: Skattesatsen for formuesskatten foreslås kuttet fra 0,85 prosent til 0,8 prosent av netto formue.

Effekten er en spart 500-lapp i skatt for hver million man har i formue utover bunnfradraget på 1,4 millioner kroner.

Bunnfradraget trekkes fra i formuesberegningen før skatten på 0,8 prosent beregnes, og foreslås økt fra 1,2 millioner kroner til 1,4 millioner kroner neste år for hver skattebetaler.

For et ektepar blir dermed bunnfradraget 2,8 millioner kroner.

• LES OGSÅ: Jensen: – Større skattekutt med økt oljepengebruk

Mindre fradrag for renter på boliglånet

Gjeldsfradraget blir mindre verdt: Dersom forslaget til kutt i personskatten går gjennom, innebærer også det at alle inntektsfradrag i selvangivelsen blir mindre verdt.

Har du eksempelvis renteutgifter på boliglånet tilsvarende 50.000 kroner i året, blir skatten kuttet med 12.500 kroner på grunn av rentefradraget i stedet for 13.500 kroner som for inneværende år.

Med renteutgifter på 100.000 kroner blir skattefradraget 2.000 kroner mindre verdt i året. I realiteten blir boliglånet dyrere.

Får mindre fradrag for lange jobbreiser: Regjeringen foreslår å redusere fradraget for reise mellom hjem og arbeid kraftig.

Du må neste år ha utgifter på minst 22.000 kroner før du får fradrag i selvangivelsen skatt for lange jobbreiser, mot 16.000 kroner i år.

Dyrere å eie utleiebolig

Dyrere å eie bolig nummer to: I formuesberegningen kutter regjeringen den såkalte verdsettelsesrabatten fra 30 til 20 prosent for utleieboliger og næringsbygg. Det betyr at de som har store formuer i eiendom ikke nødvendigvis kommer bedre ut, selv om skattesatsen kuttes.

Regjeringen gjør ingen endringer når det gjelder boligen man bor i, når det gjelder beregningen av formue. Det innebærer at verdsettelsesrabatten holdes på 75 prosent, som i dag.

Bilavgiftene holdes uendret: Det foreslås inflasjonsjustering på 2,5 prosent i satsene for engangsavgiften, omregisteringsavgiften og årsavgiften. Med en beregnet prisvekst på 2,5 prosent, betyr dette i realiteten ingen endring.

Drivstoffavgiftene blir inflasjonsjustert: Veibruksavgiften for bensin og autodiesel justeres tilsvarende prisveksten.

Dyrere å fly: I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å øke momsen på flyreiser fra 8 til 10 prosent. Det vil gi dyrere flybilletter.

Maksgrensen for BSU-sparing økes kraftig: Neste år kan man spare inntil 300.000 kroner til bolig med 20 prosent skattefradrag av sparebeløpet år 1. Maks årlig sparing holdes på 25.000, som i dag.

Egenbetalingen i helsetjenesten foreslås økt, mens egenandelstakene foreslås uendret. Egenandelene for pasientreiser, blå resept, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet foreslås økt fra 1. januar 2016.

Dyrere kinobilletter og kulturopplevelser

Dyrere kino og fotballkamper: Momsen på kultur- og transporttjenester økes med 2 prosentpoeng til 10 prosent. Dette betyr dyrere kinobilletter, høyere NRK-lisens, økt billettpris på museer samt idrettsarrangementer.

LES OGSÅ: – Forbrukerne vil merke «moroskatten»

Øker NRK-lisensen med 25 kroner: Regjeringen foreslår å øke kringkastingsavgiften med 25 kroner til 2577 kroner.

I tillegg foreslår regjeringen å øke momsen fra 8 til 10 prosent.

Dermed blir det totalt sett en økning på 78,50 kroner til 2834,70 kroner i 2016.

2/3 av den samlede økningen i lisensavgiften går rett i statskassa.