Hopp til innhold

– Forbrukerne vil merke «moroskatten»

I sitt forslag til statsbudsjett foreslår Regjeringen å gjøre det dyrere med både hotellovernattinger, fotballbilletter, fergebilletter, kinobilletter, fornøyelsesparker, tog- og flyturer og NRK-lisensen.

Bølgen

DYRERE: Kinobilletten kan bli dyrere med Regjeringens forslag til statsbudsjett. Filmen «Bølgen» er allerede blant de mest sette filmene på kino siste tiår og har passert 715 000 besøk.

Foto: Fantefilm Fiksjon

VG omtalte budsjettnyheten i går, og ga momsøkningen navnet «moroskatt». Det som er gøy skal også bli to prosentpoeng dyrere.

I dag er det en lavere sats på 8 prosent for ulike kultur- og transporttjenester.

Regjeringen ønsker å heve kulturmomsen til 10 prosent, det kom fram i forslaget til statsbudsjettet som ble presentert onsdag formiddag.

Momsøkningen vil gjelde tjenester som:

  • Hotellovernattinger
  • Fornøyelsesparker, museer og opplevelsessentre
  • Kinobilletter
  • Idrettsarrangement med store billettinntekter, for eksempel Tippeligakamper
  • NRK-lisensen blir 78,5 kroner dyrere (25 kr av disse går til NRK)
  • Persontransport, som tog, fly, buss og lignende.

NHO Luftfart mener flypassasjerene vil merke momsendringen.

– Dette er dårlig nytt for privatreisende, og vil gi høyere billettpriser og et dårligere tilbud. Særlig i Nord-Norge og ellers i distriktene, sier administrerende direktør Torbjørn Lothe, i NHO Luftfart.

–Ikke ubetydelig

Marianne Brockmann Bugge

VIL MERKES: – Den vil absolutt merkes av forbrukerne, sier moms-ekspert Marianne Brockmann Bugge om «moroskatten».

Foto: Advokatfirmaet Harboe

– Økning på kinobilletter og hotellnæring vil selvfølgelig merkes hos oss forbrukere, men også for turistnæringen, sier Marianne Brockmann Bugge, momsekspert og advokat hos Harboe & Co.

Bugge vil ikke kalle økningen dramatisk, men sier at den heller ikke er ubetydelig.

– Smertegrensa ligger jo et eller annet sted for folk. Hvis kinobilletter blir enda dyrere, kan det føre til at folk lar være å gå på kino, sier momseksperten til NRK.

– Det som også er interessant er hvor mye av stigningen virksomhetene vil ta selv, sier Bugge.

Scheel-utvalget, som la fram sine forslag til endringer i skattepolitikken i desember, foreslo egentlig å heve kulturmomsen til 15 prosent.

Gir med den ene hånden, tar med den andre

Silje Sandmæl

VIL IKKE SVI: Silje Sandmæl, forbrukerøkonomi i DNB, tror de økte kulturutgiftene vil bli kompensert med skattelette.

Foto: Stig Fiksdal / DNB

Dersom en familie bruker 30.000 kroner på kultur, hotell og transport i året, vil momsøkningen gjøre utgiftene 600 kroner dyrere.

– Det vil bli dyrere, men det avhenger også av hvor mye man bruker fritidsaktiviteter. Det blir én krone her og én krone der, og det kan bli mye i løpet av et år, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Men samtidig som man tar med den ene hånden, gir man med den andre.

– De som benytter seg av det kulturelle tilbudet må ut med mer, men det vil ikke svi hardt i lommeboka. Sånn er det alltid, man må hente penger fra et sted. Nå får vi mindre skatt. Det betyr at de aller fleste vil sitte igjen med mer, forteller Sandmæl.

For pendlere og folk som hyppig overnatter på hotell, vil konsekvensene bli større. Økte momssatser på hotell og transport, kan også gi private tjenester som Uber og Airbnb en større fordel.

– Det er en konkurranseutsatt næring. Vi er prisbevisste forbrukere og velger det billigste når vi reiser. Det kan gjøre at tjenester som Uber og Airbnb blir mer populære, sier Sandmæl i DNB.

Den skjerpede momsen, eller merverdiavgiften, ventes å gi økte statsinntekter på 650 millioner når den slår inn for fullt.

– Økningen må ses i sammenheng med øvrige endringer, der disse næringene vil nyte godt av en skatteomlegging som bidrar til å øke den økonomiske veksten, skriver Finansdepartementet i budsjettforslaget.

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.