Se, pingviner på Røst

På 1930-tallet ble 36 pingviner fra Sør-Georgia sendt til øysamfunnet Røst. Håpet var bygge opp en pingvinkoloni i Nord-Norge. Men til tross for kaldt og ugjestmildt klima ytterst i havgapet, led de flygeudyktige fuglene en ublid skjebne.

Nora Helgesen (85) husker godt da hun som ungjente var med på å ta i mot pingvinene.

– Det var ei fantastisk artig tid. Pingvinene gikk inn og ut av husene akkurat som det passet dem. De ble kjæledyrene våre, forteller hun til NRK.no.

Det var hennes far Helge Helgesen, som via bekjentskaper i hvalfangermiljøet fikk fraktet pingvinene fra Sør-Georgia til øysamfunnet ytterst i Vestfjorden.

Folk fikk ikke gå i land

Det ble laget innhegninger for pingvinene på en av de ubebodde øyene ved Røst, og i hekkeperioden var det ikke tillatt for folk å gå i land.

Men de som passet fuglene fikk ofte et nært møte med dem. En av dem er 93 år gamle Arne Lønseth som hjalp til med røktinga av pingvinene.

– De var tamme og kom løpende mot oss da vi kom i land, forteller han.

Ville se om det var liv laga

Helge Helgesen var egentlig forretningsmann, men også en usedvanlig nysgjerrig mann. Målet var ikke å skaffe seg nye kjæledyr, men rett og slett se om de ville slå seg ned, og danne nye kolonier på Røst.

– Det var jo samme temperatur og vilkår i Antarktis som på Røst, og han trodde dette kunne gå, sier Nora Helgesen.

Zoolog Arild Johnsen ved Naturhistorisk museum bekrefter Helgesens teori om at disse fuglene i teorien kunne ha klart seg i Nord-Norge.

– Pingviner er faktisk tilpasningsdyktige og er flinke til å utnytte de matressursene som finnes i havet, sier han til NRK.no.

Men slik gikk det ikke. Forsøket med å ale opp pingviner på Røst ble kortvarig og mislykket. De fleste pingvinene døde kort tid etter at de ble satt ut.

Trodde det var djevelen

Noen av pingvinene døde naturlig ute på Røst, mens de fleste rømte. Mange visste ikke hva en pingvin var, og hadde aldri sett en slik skapning.

Flere observerte pingviner på flukt i årene etter forsøket på Røst.

En dag gikk en eldre kvinne i fjæra i Sørvågen i Lofoten, og opp av havet kom en pingvin.

Kvinnen ble forskrekket og trodde det var djevelen selv som kom, og hun grep en planke og slo den forvillede pingvinen ihjel.

Det ble meldt om observasjoner av pingviner i flere år etter at de siste rømte. Senest i 1954 ved Hamarøy.

– En gåte hvorfor de døde

Ifølge zoologen er det vanskelig å si nøyaktig hva som gikk galt på Røst.

– Det kan ha sammenheng med at det var relativt få individer som ble innført. Små populasjoner blir fort sårbare. Det kan ha oppstått sykdom, de kan ha blitt ofre for rovdyr som ørn og store måker. I tillegg kan det ha vært et skjevt utvalg i populasjonen på Sør-Georgia. Kanskje var det i utgangspunktet svake individer, sier Johnsen.

Zoologen har ikke hørt om pingvineksperimentet på Røst, og er overrasket over at slikt gikk an. Slik var det også i 1930-tallets Norge. Eksperimentet med å etablere en ny og fremmed fuglekoloni på Røst ble fort kjent over hele landet. I juni 1938 hadde Oslo-avisa Tidens Tegn et stort oppslag om pingvinene på Røst.

– Et slikt eksperiment ville aldri vært tillatt i dag, ut fra et naturvern- og dyrevernhensyn. Men dette var på slutten av 30-tallet, og da hadde man et annet syn på saker, og man fikk tydeligvis tillatelse. Eller kanskje de ikke spurte heller, men bare gjorde det, sier Johnsen.

Hører ikke hjemme i Norge

I første halvdel av forrige århundre ble mange dyr og planter innført i norsk natur - og det er langt mellom suksesshistoriene. Mink og karpe er kjente eksempler. De overlevde, men gjør stor skade den dag i dag. Moskus ble satt ut på Svalbard - den døde ut.

– Pingvinhistorien føyer seg inn i rekken av dårlige innføringshistorier. I noen tilfeller går det ut over arten som blir satt ut, i andre er det den eksisterende floraen eller faunaen som får svi, sier Johnsen.