Helt siden en topp en i 1939 har navn med de norske bokstavene æ, ø og å blitt stadig sjeldnere.

I dag er lille Bård (7 mnd) en ensom svale blant tusenvis av Emma-jenter og Lucas-gutter.

– Navn er kultur

Foreløpig er Bård taus om å være en av få som har fått en særnorsk navn, men mor Anette Figenschou forteller at det var helt bevisst valg.

– Vi ville ha et norsk eller nordisk navn som ikke så veldig vanlig. Så da begynte vi fremst i navneboken og kom til «B». Da fant vi ut at ingen i løpet av de siste tre årene har fått navnet «Bård», sier hun til NRK.no.

Hun er godt fornøyd med navnet, og sier det var viktig at navnet ville bli uttalt omtrent på samme måte uansett hvor i verden han reiser.

– Georg er jo et fint navn, men hvis du reiser til England så vil det plutselig bli «George». For meg har navn mye med kultur å gjøre, sier Figenschou.

Hun tror grunnen til at mange foreldre velger utenlandske navn, er fordi verden er blitt mer internasjonal.

– Vi har internett og flere reiser mer enn tidligere.

Tenker strategisk

Denne teorien får delvis støtte fra Jørgen Ouren, som er rådgiver i Statistisk sentralbyrå. Han har sett på navneutviklingen fra 1880 og fram til i dag.

Andelen æ, ø og å - navn har sunket fra 8.9 % i 1939, til i underkant av 1% ved starten av 2000-tallet. Bokstaven Æ, er nesten ikke brukt i fornavn lengre. Navn med Ø var populært på tretti-tallet, men har nå bare en opplslutning på 0.5 %.

– Det er klart at en del foreldre tenker på at navn med æ, ø og å kan skape problemer når de kommer til utlandet. Jeg tror foreldre faktisk tenker så langt fram at de ønsker enkle e-postadresser til barna, sier han.

Med dagens e-postadresser kan de særnorske bokstavene skape trøbbel. Det er heller ikke så lett for utlendinger å uttale navn med bokstavene, som er unik for det norske alfabetet.

LES OGSÅ: Hvor vanlig er ditt navn?

Å blir AA

Bård Figenschou - IKKE SÅ POP: Ikke siden midten har av forrige århundre har navnet Bård vært populært. Det ser ikke Bård Figenschou til å bry seg om. - Foto: Hilde Mangset Lorentsen /

IKKE SÅ POP: Ikke siden midten har av forrige århundre har navnet Bård vært populært. Det ser ikke Bård Figenschou til å bry seg om.

Foto: Hilde Mangset Lorentsen

Men for vesle Bård har ikke navnet vært noen hindring i den internasjonale verden.

– Han har allerede fått sin første e-post adresse. Den er brukt til å sende bilder til familer og venner, og der heter han «Baard», sier mor og ler.

Hun tror at engelsktalende folk ikke vil ha problemer med å kunne uttale navnet Bård. Både hun og mannen er godt fornøyd.

– Han er absolutt en Bård, sier hun om Bodøgutten.

Vil komme tilbake

Språkforskeren tror ikke det blir den siste «Bård» og har god tro på at navn med æ, ø og å vil komme tilbake på mote.

– Grunnen til at de har en nedgang nå, tror jeg henger mest sammen med svingninger. Dessuten er det kanskje ikke så mange navn med disse bokstavene, sier han.

Alt håp er derfor ikke håpe for de tradisjonelle og tidligere så populære navnene som Håkon, Kåre, Bjørn og Åse.

– De kommer nok tilbake. Bare ikke med det første.