Fortviler over mangel på veterinær

Sauebonde Steinar Mørch fra Røst har opplevd å miste både sau og lam da en fødsel ikke gikk som planlagt og det ikke kom veterinær til øya.

– Sauen hadde fått snurr på fødselskanalen, så jeg ringte til veterinæren i Bodø. Da fikk jeg beskjed om at hun ikke kunne komme fordi det var for dyrt, sier han.

Mørch foreslo at han kunne selv betale flybilletten hvis det kom noen til øya og tok keisersnitt, men det kom ingen veterinær.

Uholdbar situasjon

Røst kommunen i Nordland er med i en ordning som gjør at de skal få hjelp fra veterinærvakta i Bodø ved behov. Men det er ofte både for tidkrevende og for dyrt å sende veterinærer til øya.

(artikkelen fortsetter under)

Sigridur Sigursveinsdottir er leder i et prosjekt som skal støtte opp under rekruttering av nye bønder og økt dyrehold i Røst kommune, og mener at situasjonen på øya er uholdbar.

– På Røst trenger vi en dyrlege sårt. Jeg synes det er fullstendig uforsvarlig at man skal rekruttere nye folk til bondeyrket på Røst, når det er ingen som kan fortelle hva som er helsemessig forsvarlig og ikke, sier Sigursveinsdottir.

Alt for dyrt

Ansvarlig for veterinærvaktordningen i Bodø, Ole Gjestemoen, synes det er beklagelig dersom bøndene føler at de ikke får hjelp. Han understreker at det ikke finnes midler til å sende veterinærer til Røst ved akutte situasjoner.

– At de kunne ha hatt en bedre situasjon er jeg ikke i tvil om. Men det er langt mellom Bodø og Røst, det vil koste mellom 30 og 40 tusen kroner å hyre et helikopter for å fly frem og tilbake fra Røst. Det er rett og slett ikke midler nok til å kunne bekoste en helikoptertransport ens ærend kun for å behandle en sau, sier Gjestemoen.

Må stille diagnose selv

Gjestemoen henviser til at det finnes et sykeskrin som bøndene kan bruke til å behandle enkle, ikke livstruende, skader med selv.

Sauebonde Mørch kan fortelle at bøndene ute på Røst har blitt flink til å lære seg det meste selv. Men i enkelte tilfeller må de ha en veterinær til å se på dyret.

– Når det ikke kommer noe veterinær så er det eneste vi kan gjøre å sette oss ned å lese i ei veterinærbok vi har liggende her. Så må vi bare prøve å finne ut hva problemet er selv, men det kan ofte være vanskelig, sier Mørch.

I september skal partene møtes for å prøve å finne en løsning på problemet. Sigridur Sigursveinsdottir er klar på hva hun forventer av veterinærene.

– De burde være her under lamming og hjelpe til. De bør også kunne komme ut til de små øyene når det er akuttsituasjoner, avslutter Sigursveinsdottir.