Onsdag fortalte NRK historien om Alice og Runar Muhammed som fryktet at barnevernet ville ta babyen deres fra dem. Foreldreparet har valgt å leve på utsiden av samfunnet og vil bo i skogen uten kontakt med offentlige myndigheter.
– Vi har ingenting å skjule, men det er kanskje sånn at ikke vi utfyller deres standarder, sier Runar Muhammed.
En del av kritikken de retter mot barnevernet er at saksbehandlingen varierer alt etter hvem man møter.
– Hvis man får noen som er kul, så har man ingenting å frykte. Hvis man derimot får noen som har lyst til å pirke i detaljer som hva jeg spiser eller hvordan jeg bor, så ville vi vært i fare, mener Runar Muhammed.
– Store forskjeller
Tone Gunn Stene Kristiansen, er doktorgradsstipendiat i sosiologi og i ferd med å skrive sluttkapittelet i doktorgradsavhandlingen sin. Der har hun sett på likestilling i barnevernsarbeidet.
Hennes funn viser at familiens poeng om ulike saksbehandlere og ulikt utfall ikke kan avfeies. Det er store forskjeller i hvordan en saksbehandler vurderer en families omsorgsferdigheter.
– Når barnevernet gjør seg oppfatninger om norsk normalitet og norske standarder, så gjør de ikke det på en entydig måte, forteller Kristiansen om sine funn.
Kort oppsummert viser Kristiansens forskning at barnevernet opptrer forskjellig, selv om regler og alt annet virker standariserende.
– Noen saksbehandlere vil være veldig opptatt av å markere de norske verdiene alle er enige om, mens andre kanskje er mer praktisk innrettet og ser mer på leggerutiner, kosthold og hygiene, sier hun.
– Eller sagt med andre ord: Standardene som barnevernet legger til grunn for det normale norske familielivet blir av og til lagt mye vekt på, mens andre ganger blir det ikke lagt vekt på i det hele tatt.
Forskningsresultatene har Kristiansen kommet frem til gjennom intervjuer med 15 barnevernsansatte.
Utfordringer i møte med avvik
Forskningen hennes viser også at barnevernet har spesielt store utfordringer i møte med mennesker som avviker fra den norske normalen.
– Jo mer barnevernet blir utfordret på forskjellighet, jo mer vil de kreve at familien skal følge «normale» regler, sier hun.
Dette ble kanskje spesielt synlig i Runar Muhammed og Alices møte med barnevernet.
– De lever jo på en måte som vil bryte med en del vanlige oppfatninger om hvor barn skal vokse opp, sier Kristiansen.
– Barna er viktigst
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ønsker ikke å kommentere den konkrete saken, men skriver i en e-post til NRK:
– Barn i Norge skal ha trygge oppvekstvilkår og skal ikke leve under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Barneverntjenesten i kommunene har plikt til å undersøke om det er grunnlag for tiltak etter Barnevernloven dersom det foreligger rimelig grunn til å anta dette. Skjønnsmessige vurderinger vil alltid ha en kulturell dimensjon - dette skal man som skjønnsutøver være klar over. Det betyr likevel ikke at barneverntjenesten kan la være å vurdere og å iverksette tiltak dersom barneverntjenesten vurderer at det er behov for det.
Runar Muhammed har bodd i skogen i mange år.
Foto: NRK– Risikerer å tråkke på andre
Kristiansen mener barnevernet bør reflektere mer over hvilke normsett de jobber ut fra, slik at de unngår å gjøre feilvurderinger i møte med familier som lever annerledes.
– Norske standarder for normalitet og avvik blir ofte tatt for gitt, og vi legger det til grunn som noe helt selvfølgelig. Når barnevernet da møter noen som avviker fra normene så risikerer de, fordi de ikke tenker over sine egne holdninger, at familier blir presset inn i spesielle standarder.
– Oppsummeringen er at det er uheldig at denne norskheten tas for gitt. Hvis man tar sine egne holdninger som en selvfølge vil faren for å tråkke på andre bli større.
– Når blir avviket for stort
For det er ikke alltid sånn at det å være annerledes betyr at man ikke er skikket til å være foreldre, mener Kristiansen.
– Barnevernet har et mandat om å sikre barn en god oppvekst, men når blir avviket eller bruddet på standardene så stort at barnet kommer i en risikosituasjon? Jeg mener at mange av disse avvikene ikke nødvendigvis utfordrer folks omsorgsevne.
Fagleder i barnevernet i Bodø Britt-Linda Klausen mener at det er stor takhøyde for å være annerledes i det norske barnevernet.
– Det finnes ikke en oppskrift på å være gode foreldre, så lenge man får dekket de basale behovene hos barn. Behovet for mat, klær, varme, omsorg og kjærlighet når man er liten, også vil disse behovene endres etter hvert som barnet blir større, sier hun før hun fortsetter;
– Økt forståelse for annerledeshet er alltid viktig, også i barneverntjenesten, men i bunnen ligger barnets behov.
Familiefaren i denne saken sier at de er redde for at barnevernet skal ta barnet deres. Mange foreldre er engstelige for barnevernet og nettopp dette - hva tenker du om det?
– Frykten som foreldrene opplever er sikkert reell, men når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, så har vi plikt til å gjøre en undersøkelse. Da har vi fokus på barnet, og noen ganger kan det stride mot foreldrenes interesse, sier Klausen.
