Et mer gjennomsiktig samfunn gjør at flere tør å anmelde familievold. – Media og myndighetenes fokus har ført til mindre tabu, mener leder for krisesenter.
MINDRE TABU FØRER TIL FLERE ANMELDELSER: Leder for krisesenteret i Bodø, Wanja Sæther, tror tabuene rundt vold i familien er blitt mindre de siste årene.
– De siste årene har vi opplevd en stor økning i pågangen av kvinner og barn som har opplevd vold i familien, og vi har stort sett fulle hus. Media og myndighetenes fokus, og økte straffer har nok ført til et mindre tabu rundt vold i familien, sier leder ved Krisesenteret i Bodø, Wanja Sæther.
– Det er naivt å tro at vi avdekker alle forhold, det gjør vi på ingen måte, selv om vi har opplevd ei stor økning, så er det grunn til å tro at det foregår i stor skala, sier politiadvokat Jonas Nerdal i Helgeland politidistrikt.
Forsker Carolina Øverlien sier myndighetene må samarbeide mer for å oppdage vold i hjemmet.
Foto: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Forsker ved nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, Carolina Øverlien, har intervjuet barn som har opplevd vold i nære relasjoner. Hennes erfaring er at mange lever i det skjulte med trusler, vold og mishandling.
– Jeg har snakket med ungdommer som har levd et helt liv med alvorlig og systematisk vold, og som ifølge dem selv aldri ble oppdaget av myndighetene, skriver Øverlien i en e-post til NRK.
Hun ga i fjor ut boka «Vold i hjemmet; barns strategier», der hun har intervjuet barn og ungdom om hvordan de takler en hverdag preget av fysisk og psykisk vold, og noen ganger også seksuelt misbruk. Hun mener det må mer samarbeid til i det offentlige for å kunne hjelpe de som lever under slike forhold.
– Ulike virksomheter og aktører som er viktige for barn, som skole, barnevern, politi, BUP (red.anm. barne- og ungdomspsykiatrien), og krisesentre, må samarbeide bedre. Barn må bli tatt på alvor og hørt. Vi må våge å spørre, ikke engang, men ti, skriver Øverlien.
Føler seg aldri trygg
Hun har hørt mange sterke historier om fra barn som ikke bare opplever vold i hjemmet, men som også forteller at de aldri føler seg trygg noen steder.
– Det er veldig sterkt å høre barn som har opplevd at mamma nesten er blitt drept. Disse barna bærer på en ekstrem redsel, iblant er den konstant. De vet aldri hva som venter når de åpner døren etter skoleslutt, skriver Øverlien.
I boken forteller hun historien om barn som må hjelpe seg selv, og som aldri når fram til politi eller barnevern.
– Mange barn og unge tar på seg ansvaret for det som har trigget pappas sinne, de roer ned yngre småsøsken, for at pappa ikke skal bli enda sintere, og de ringer og ber om hjelp når det har «gått for langt».
Vokser opp som «løvetannbarn»
Hun sier konsekvensen av vold i hjemmet kan variere. Det kommer an på barnets alder, hvem som utøver volden og hvilken støtte barnet får i sine omgivelser.
– Generelt kan vi si at selv om de fleste barn klarer å takle vanskelig opplevelser uten å få synlige problemer, så er de i en klar risikogruppe for å utvikle en rekke atferdsmessige og psykiske problemer. Angst, depresjon, uro er noen av de problemene de kan slite med, posttraumatisk stressyndrom er også et problem i denne gruppen, skriver Øverlien.
Få saker havner i domstolen
Med et spesielt ansvar for familievold og sedelighetssaker, har politiadvokaten på Helgeland fylt opp kalenderen med rettssaker denne vinteren og våren. Denne dagen er Nerdal på vei til tingretten der han skal være aktor i en som handler om trusler og vold i familien.
– Det er en høy terskel å anmelde familievold til politiet. Vi ser at svært mange av de som er utsatt for vold ikke sier fra før etter flere år. Det kan være fordi det er tabubelagt, de er glad i vedkommende og de har barn sammen, sier Nerdal.
I neste uke skal han i en ankesak som skal opp for Hålogaland lagmannsrett. Der står en kvinne tiltalt for å ha mishandlet sin samboer og sine barn fysisk og verbalt i over 20 år. I tingretten ble hun dømt til fengsel i to år.
Men til tross for at antallet anmeldelser øker, så er det langt fra alle disse som når fram til domstolen. I 2012 ble 351 saker som handlet om vold i nære relasjoner behandlet i de norske domstolene, viser tall fra domstolsadministrasjonen.
Politiadvokat Jonas Nerdal sier de er avhengig av flere anmeldelser for å avdekke familievold, han tror mørketallene er store.
På krisesenteret i Bodø opplever de at mange kvinner vegrer seg for å anmelde, fordi saken aldri havner i retten.
– Inntrykket er at de fleste har kontakt med politiet, men de færreste får saken sin opp for retten. Men det er viktig å påpeke at vi opplever politiet som imøtekommende og at de har stor vilje til å ivareta disse sakene, sier Wanja Sæther.
For selv om politiet tar sakene på alvor, må de kunne bevise mishandlingen.
– De verste sakene handler om grusomme historier fra barn, men som vi ikke klarer å bevise. Vi kan tro at historiene er riktig, men det er strenge beviskrav, som gjør at vi ikke kan legge saken fram for retten. De sakene er svært tunge, sier Nerdal.
Selv om politifolk får et profesjonelt forhold til saksfeltet, er det enkelte ting som er vanskelig å høre på og som brenner seg fast. I noen saker får de fornærmede varige skader både psykisk og fysisk.
– For å kunne slå ned på denne typen kriminalitet er vi er avhengig av at folk tør å anmelde. Det som foregår bak husets fire vegger er veldig vanskelig å avdekke, avslutter Nerdal.
