Hopp til innhold

Vil kjempe mot skolenedleggelse

– Unge folk kan snu ryggen til landbruket i Finnmark dersom fylkets eneste landbruksutdanning blir lagt ned, mener Vibeke Johnsen (24) fra Alta.

Vibeke Johnsen, Alta og Ina Ophus, Tana

Vibeke Johnsen (24) og Ina Ophus (21) går henholdsvis i første og andre klasse på Tana videregående skole. – Her er enste stedet i fylket hvor vi kan få landbruksutdannelse.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Hun ber fylkespolitikerne om å ta til vettet og gå imot forslaget fra fylkesrådmannen om å legge Tana videregående skole, også kjent som Landbruksskolen.

Vibeke Johnsen vil bli landbruksrådgiver. Agronomutdanningen på Tana videregående skole er første skritt på veien mot målet.

– Her lærer vi alt som er nødvendig for å kunne drive med landbruk, skryter hun.

HØR:

Men nå frykter hun at rekrutteringen vil få et alvorlig skudd for baugen.

– Jeg forstår ikke politikere som ønsker å legge ned en skole som er avgjørende for rekrutteringen til landbruket i Finnmark. De tenker ikke på oss som har bruk for skolen, og verdien av den utdannelsen vi får, sier Johnsen.

– Unikt skoletilbud

Hun fnyser av fylkespolitikere som ønsker å kjøpe studieplasser for landbruket på naturbruksskoler i andre fylker.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Tana videregående skole

Landbruksskolen i Tana ligger i Bonakas og ble etablert i 1918.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– For det første så kjøper de bare noen få plasser, og det kan derfor hende at de som søker får avslag. Det vil også føre til store merutgifter for elever dersom de må ta utdanning andre steder i landet.

– De vil heller ikke få den kompetanse som er nødvendig for å drive gårdsdrift i et klima som er særegent i arktiske strøk.

Sint og opprørt

Vibeke Johnsen sier hun er både sint og opprørt over nedleggelsesforslaget.

– Vi elever akter å brette opp ermene og kjempe mot forslaget. Når saka behandles i fylkestinget, skal vi sørge for at politikerne skjønner hva vi mener om dette. De må ta til vettet, og innse at skolen er avgjørende for landbrukets fremtid i Finnmark.

HØR:

For å hindre at skolen deres skal legges ned har elevene tatt i bruk også sosiale medier for å øke presset mot fylkespolitikere.

– Vi har opprettet en side på Facebook som heter «La Tana vgs. Leve». Dette har vi gjort for å vise at det er mange som bryr seg om denne skolen. Per i dag har vi fått over 700 medlemmer, forteller Ina Ophus (21) fra Tana.

Skolen har i dag cirka 50 elever, og cirka 30 ansatte.

Truslene sliter på ansatte

Også blant ansatte hersker det en oppgitt stemning.

– Vi synes det er slitsomt å bli truet med nedleggelse annet hvert år. Slik har det vært siden jeg begynte som lærer her for 12 år siden, forteller Bjørn Munkebye.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Lærere på Tana videregående skole

Kampviljen for å beholde skolen er fortsatt stor, er den klare meldingen fra lærerværelset.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi skal drive med pedagogikk og opplæring innenfor landbruk. Men det får liksom en annen fokus når vi hele tida lurer på om vi skal være her eller ikke.

Samtidig har han forståelse for at fylkeskommunen må spare penger.

– Men de trenger ikke å legge ned den eneste skolen som tilbyr et helt spesielt tilbud innenfor arktisk landbruk. Per i dag er det ingen andre som har kompetanse og forutsetning for å kunne gi et slikt tilbud, mener Munkebye.

HØR:

Også kollega Marianne Dahlen frykter for at verdifull kompetanse vil forsvinne fra fylket dersom skolen blir lagt ned. Men hun ønsker ikke å gi opp arbeidsplassen sin i Tana uten kamp.

Lærer Aina Pavel mener rekrutteringen til landbruket kommer til å slite hvis skolen forsvinner. Kollega Anne Guttormsen er enig:

– Det vil være en katastrofe for landbruket i Finnmark hvis skolen blir lagt ned. Å drive med jordbruk i arktisk strøk, er ganske mer utfordrende enn sør for Finnmark. Da trenger vi en skole som har spesialisert seg på arktisk landbruk.

Anne Guttormsen har har selv tatt agronomutdanning på Tana videregående skole. Deretter bar veien videre til Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås (2005-2011). Nå er hun tilbake som lærer på Tana videregående skole. Selv er hun optimistisk med tanke på skolens fremtid.

– Jeg kan aldri tenke meg at ansvarlige politikere vil akseptere fylkesrådmannens forslag om nedleggelse.

Ingenting er avgjort

Fylkesordfører Runar Sjåstad lover ingenting annet enn at fylkesbudsjettet skal i balanse.

– Frem til fylkestingsmøtet vil alle steiner bli løftet for å finne ut hvor vi kan spare.
Men personlig har han ingen lyst til å legge ned skolen.

– I prosessen frem til nå har vi fått mange gode synspunkter, både fra elever, lærere og andre som bryr seg om landbruket i Finnmark, for å bevare skolen.

Han understeker at selv om fylkesutvalget har vedtatt forslaget fra fylkesrådmannen, så er fortsatt ingenting avgjort.

– Jeg vet at alle partier jobber på spreng for å finne ut hva man kan gjøre for å få budsjettet i balanse.

HØR:

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole