Hopp til innhold

Vil kjempe mot skolenedleggelse

– Unge folk kan snu ryggen til landbruket i Finnmark dersom fylkets eneste landbruksutdanning blir lagt ned, mener Vibeke Johnsen (24) fra Alta.

Vibeke Johnsen, Alta og Ina Ophus, Tana

Vibeke Johnsen (24) og Ina Ophus (21) går henholdsvis i første og andre klasse på Tana videregående skole. – Her er enste stedet i fylket hvor vi kan få landbruksutdannelse.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Hun ber fylkespolitikerne om å ta til vettet og gå imot forslaget fra fylkesrådmannen om å legge Tana videregående skole, også kjent som Landbruksskolen.

Vibeke Johnsen vil bli landbruksrådgiver. Agronomutdanningen på Tana videregående skole er første skritt på veien mot målet.

– Her lærer vi alt som er nødvendig for å kunne drive med landbruk, skryter hun.

HØR:

Men nå frykter hun at rekrutteringen vil få et alvorlig skudd for baugen.

– Jeg forstår ikke politikere som ønsker å legge ned en skole som er avgjørende for rekrutteringen til landbruket i Finnmark. De tenker ikke på oss som har bruk for skolen, og verdien av den utdannelsen vi får, sier Johnsen.

– Unikt skoletilbud

Hun fnyser av fylkespolitikere som ønsker å kjøpe studieplasser for landbruket på naturbruksskoler i andre fylker.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Tana videregående skole

Landbruksskolen i Tana ligger i Bonakas og ble etablert i 1918.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– For det første så kjøper de bare noen få plasser, og det kan derfor hende at de som søker får avslag. Det vil også føre til store merutgifter for elever dersom de må ta utdanning andre steder i landet.

– De vil heller ikke få den kompetanse som er nødvendig for å drive gårdsdrift i et klima som er særegent i arktiske strøk.

Sint og opprørt

Vibeke Johnsen sier hun er både sint og opprørt over nedleggelsesforslaget.

– Vi elever akter å brette opp ermene og kjempe mot forslaget. Når saka behandles i fylkestinget, skal vi sørge for at politikerne skjønner hva vi mener om dette. De må ta til vettet, og innse at skolen er avgjørende for landbrukets fremtid i Finnmark.

HØR:

For å hindre at skolen deres skal legges ned har elevene tatt i bruk også sosiale medier for å øke presset mot fylkespolitikere.

– Vi har opprettet en side på Facebook som heter «La Tana vgs. Leve». Dette har vi gjort for å vise at det er mange som bryr seg om denne skolen. Per i dag har vi fått over 700 medlemmer, forteller Ina Ophus (21) fra Tana.

Skolen har i dag cirka 50 elever, og cirka 30 ansatte.

Truslene sliter på ansatte

Også blant ansatte hersker det en oppgitt stemning.

– Vi synes det er slitsomt å bli truet med nedleggelse annet hvert år. Slik har det vært siden jeg begynte som lærer her for 12 år siden, forteller Bjørn Munkebye.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Lærere på Tana videregående skole

Kampviljen for å beholde skolen er fortsatt stor, er den klare meldingen fra lærerværelset.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi skal drive med pedagogikk og opplæring innenfor landbruk. Men det får liksom en annen fokus når vi hele tida lurer på om vi skal være her eller ikke.

Samtidig har han forståelse for at fylkeskommunen må spare penger.

– Men de trenger ikke å legge ned den eneste skolen som tilbyr et helt spesielt tilbud innenfor arktisk landbruk. Per i dag er det ingen andre som har kompetanse og forutsetning for å kunne gi et slikt tilbud, mener Munkebye.

HØR:

Også kollega Marianne Dahlen frykter for at verdifull kompetanse vil forsvinne fra fylket dersom skolen blir lagt ned. Men hun ønsker ikke å gi opp arbeidsplassen sin i Tana uten kamp.

Lærer Aina Pavel mener rekrutteringen til landbruket kommer til å slite hvis skolen forsvinner. Kollega Anne Guttormsen er enig:

– Det vil være en katastrofe for landbruket i Finnmark hvis skolen blir lagt ned. Å drive med jordbruk i arktisk strøk, er ganske mer utfordrende enn sør for Finnmark. Da trenger vi en skole som har spesialisert seg på arktisk landbruk.

Anne Guttormsen har har selv tatt agronomutdanning på Tana videregående skole. Deretter bar veien videre til Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås (2005-2011). Nå er hun tilbake som lærer på Tana videregående skole. Selv er hun optimistisk med tanke på skolens fremtid.

– Jeg kan aldri tenke meg at ansvarlige politikere vil akseptere fylkesrådmannens forslag om nedleggelse.

Ingenting er avgjort

Fylkesordfører Runar Sjåstad lover ingenting annet enn at fylkesbudsjettet skal i balanse.

– Frem til fylkestingsmøtet vil alle steiner bli løftet for å finne ut hvor vi kan spare.
Men personlig har han ingen lyst til å legge ned skolen.

– I prosessen frem til nå har vi fått mange gode synspunkter, både fra elever, lærere og andre som bryr seg om landbruket i Finnmark, for å bevare skolen.

Han understeker at selv om fylkesutvalget har vedtatt forslaget fra fylkesrådmannen, så er fortsatt ingenting avgjort.

– Jeg vet at alle partier jobber på spreng for å finne ut hva man kan gjøre for å få budsjettet i balanse.

HØR:

Korte nyheter

  • Leat goddán badjel 600 ealgga Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhččon 617 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat gielddas báhčán 136 ealgga. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Bearalvágis lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat deavdán eari.

    Oktiibuot lea Finnmárkkus lohpi báhčit 840 ealgga.

  • Har felt over 600 elg i Finnmark

    Finnmarkseiendommen melder at det er felt 617 elg i Finnmark så langt i år.

    I Kautokeino og Karasjok startet jakten 1. september, mens den startet 25. september i resten av fylket.

    Det er felt flest elg i Tana. Totalt er det felt 136 elg i kommunen etter at jakten startet 25. september. Totalkvoten i Tana er på 170 dyr.

    Berlevåg er den eneste kommunen hvor hele kvoten er fylt. Der var den totale kvoten satt til 10 dyr.

    Den total kvoten i Finnmark er i år på 840 elg. Dermed er 73 prosent av årets kvote fylt.

    Jaktlaget bestående av ferske jegere i Alta felte en elg på den første jaktdagen i Alta.

    Nye jegerar starta jakta med fulltreffar

    Nybyrjarkurs opnar dørene for fleire nye elgjegerar. Allereie på dag ein felte ferskingane sin første elg.

  • Betalte over 300.000 kroner for to døgn i Altaelva

    Altaelva var en av gjenstandene som folk kunne by på under TV-aksjonen i helgen.

    Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) hadde donert et fiskekort som gjaldt fra 17.–18. juli i Øvre Stengelsen og fra 18. til 19. juli i Nedre Stengelsen.

    Fiskekortet sikret Atlas-alliansen 315.000 kroner.

    En intim-joik med Mikkel Gaup ble auksjonert bort for 15.800 kroner.

    Det var en date med Gyda Oddekalv som bidro med mest av det som ble auksjonert bort. Det siste budet på en date med henne var på 420.000 kroner.

    Laksefiske i Altaelva.
    Foto: Erlend Hykkerud / NRK