Regjeringen og sametingsrådet ble enige om en avtale som sikrer fiskere i åpen gruppe 3.000 tonn torsk årlig. Regjeringen godtar imidlertid ikke at samene har en historisk rett til fisken.
- Les også:
Et regjeringsoppnevnt utvalg - Kystfiskeutvalget for Finnmark - slo fast at det foreligger en rett på historisk grunnlag.
Her er noen utdrag fra begrunnelsen til utvalget:
1. Det har vært drevet fiske i Finnmarks fjorder og langs Finnmarks kyst i uminnelige tider. Fiske er selve grunnlaget for bosetningen i denne delen av landet.
2. En annen side av retten til fiske er rettigheter til bestemte områder. Det kan være en eksklusiv rett (enerett) til å fiske i et område. Det kan også dreie seg om en fortrinnsrett til et område. De vesentligste spørsmål for denne utredning er om finnmarksfiskerne har en særlig rett til fiske utenfor Finnmark i forhold til fremmedfiskerne, og om det er en særlig rett for fjordfiskerne til fiske inne i fjordene.
3. Det historiske materialet gir grunnlag for en enkelt meget klar konklusjon. Det er ingen enerett for finnmarksfiskerne i kystfarvannet utenfor fjordene i Finnmark. Noen basis for en slik sedvane som peker mot en enerett, er ikke å finne i historien slik utvalget kjenner den. Gjennom århundrer har fremmedfiskerne – «nordfarererne» – kommet fra områder sør for Finnmark, og vært aktive i kystfisket utenfor fjordene i Finnmark. Tallene på disse fremmede fiskefartøyer har til dels vært betydelige.
Utvalget mener at nordfarernes fiske i havet utenfor Finnmark gjennom historien tilsier at de har en adgang til å fiske på lik linje med Finnmarks egne fiskere.
4. Ser vi på fisket innover i fjordene i Finnmark, blir bildet et annet. Et hovedinntrykk av materialet er at nordfarerne i meget liten grad dro innover i fjordene. Deres fiske var et kystfiske. Dette gjaldt også de finnmarksfiskerne som var bosatt ute ved kysten. Fjordfisket var et hjemmefiske for fjordboerne.
5. En rettslig helhetsvurdering ut fra det historiske forløp må starte med at det gjennom lange tider var samene som dominerte bosetningen i fjordene. Som fjellsamene hadde sine sedvaner i reindriften, hadde sjøsamene sine sedvaner i fjordfisket. Det er vanskelig å se grunner til at sedvanene i fisket skulle ha mindre rettskvalitet enn sedvanene i reindriften. Noe bestemt syn på retten fra utøvernes side er det neppe grunn til å kreve i forhold til en livsform som er fast og innarbeidet gjennom århundrer.
Utvalget konstaterer etter dette at sterke trekk i rettshistorien peker i retning av en sedvanerett med en særlig rett til fiske i fjordene for folk i fjordene.
KILDE: (NOU 2008:5) Ekstern lenke.
