Hopp til innhold

– Sameskolen tar feil

– Deanu sámeskuvla/ Sameskolen i Tana tar feil, når de hevder at Ap's forslag om gratis skolebøker ikke vil gagne samiske elever, sier sametingsråd Jørn Are Gaski (Ap).

Jørn Are Gaski (Ap)
Foto: NRK Sami Radio

– Gamle læremidler som er stuet vekk på lager vil ikke hjelpe vår samiske læremiddelsituasjon, mener Utanningsforbundets medlemmer ved Sameskolen i Tana .

Men sametingsråd Jørn Are Gaski mener at sameskolen tar feil når de hevder at gratis skolebøker vil gå utover nyproduksjon.

2,5 millioner kroner

– Det er ikke slik at vi skal bruke penger på å kjøpe gamle bøker. De 2,5 millioner kroner som vi har avsatt ekstra i revidert budsjett, skal brukes til nyproduksjon, svarer Gaski.

Han mener at situasjonen kan være forskjellig fra skole til skole.

– Jeg tror nok Sameskolen i Tana har kjøpt inn eksemplarer av de bøker som er lagret i kjellere på bokforlagene og Sametinget. Jeg har heller aldri påstått at det vil løse situasjonen for skolene hvis vi får læremiddelberget ut. Men det vil være til stor hjelp.

– Sløsing

Gaski viser til at man i dag ikke har full dekningsgrad av læremidler. Og av det som produseres, går mye til lager. Det er sløsing med midler, svarer Gaski.

Men nestleder i Utdanningsforbundet i Kautokeino, Ole Einar Hætta, tviler på at 2,5 millioner kroner vil være nok for å sikre nødvendig nyproduksjon av samiske læremidler.

– Hvis så skulle være tilfelle, så skjønner jeg ikke hvorfor Sametingsrådet ikke vil garantere dette i en egen uttalelse.

Enig med sameskolen

Han forteller at lærerne i Kautokeino har fulgt nøye med i debatten som har foregått i Sametinget.

– Og vi er helt enige med Sameskolen i Tana, at gratis skolebøker er det beste, men da må det gjelde både nye og gamle bøker. Og det må ikke gå utover nyproduksjonen. Den garantien må Sametinget gi, sier Ole Einar Hætta.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.