Hopp til innhold

– Sameskolen tar feil

– Deanu sámeskuvla/ Sameskolen i Tana tar feil, når de hevder at Ap's forslag om gratis skolebøker ikke vil gagne samiske elever, sier sametingsråd Jørn Are Gaski (Ap).

Jørn Are Gaski (Ap)
Foto: NRK Sami Radio

– Gamle læremidler som er stuet vekk på lager vil ikke hjelpe vår samiske læremiddelsituasjon, mener Utanningsforbundets medlemmer ved Sameskolen i Tana .

Men sametingsråd Jørn Are Gaski mener at sameskolen tar feil når de hevder at gratis skolebøker vil gå utover nyproduksjon.

2,5 millioner kroner

– Det er ikke slik at vi skal bruke penger på å kjøpe gamle bøker. De 2,5 millioner kroner som vi har avsatt ekstra i revidert budsjett, skal brukes til nyproduksjon, svarer Gaski.

Han mener at situasjonen kan være forskjellig fra skole til skole.

– Jeg tror nok Sameskolen i Tana har kjøpt inn eksemplarer av de bøker som er lagret i kjellere på bokforlagene og Sametinget. Jeg har heller aldri påstått at det vil løse situasjonen for skolene hvis vi får læremiddelberget ut. Men det vil være til stor hjelp.

– Sløsing

Gaski viser til at man i dag ikke har full dekningsgrad av læremidler. Og av det som produseres, går mye til lager. Det er sløsing med midler, svarer Gaski.

Men nestleder i Utdanningsforbundet i Kautokeino, Ole Einar Hætta, tviler på at 2,5 millioner kroner vil være nok for å sikre nødvendig nyproduksjon av samiske læremidler.

– Hvis så skulle være tilfelle, så skjønner jeg ikke hvorfor Sametingsrådet ikke vil garantere dette i en egen uttalelse.

Enig med sameskolen

Han forteller at lærerne i Kautokeino har fulgt nøye med i debatten som har foregått i Sametinget.

– Og vi er helt enige med Sameskolen i Tana, at gratis skolebøker er det beste, men da må det gjelde både nye og gamle bøker. Og det må ikke gå utover nyproduksjonen. Den garantien må Sametinget gi, sier Ole Einar Hætta.

Korte nyheter

  • Høyeste studenttall siden 2018

    Stadig flere velger å studere ved Nord universitet.

    Det skriver universitetet selv i ei pressemelding. Nå har de 11.798 aktive studenter, noe som er en økning på 421 fra i fjor.

    – Det er det høyeste studenttallet vi har hatt siden 2018, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

    – Vi er veldig fornøyd med den positive utviklingen i studenttall. Det er ingen selvfølge i disse tider at vi øker. Dette er resultat av et godt lagarbeid.

    Hun viser til at sju av ti studenter som fullfører utdanninga ved Nord universitet, blir i regionen.

    Nord universitet har åtte studiesteder som strekker seg fra Stjørdal i sør til Stokmarknes i nord.

    – Det er kamp om kompetanse og hender i arbeidslivet. Det at flere opplever Nord universitet som attraktive, er en vinn-vinn-situasjon. Vi og arbeids- og næringslivet i nedslagsfeltet vårt, Nordland og Trøndelag, nyter godt av økt antall studenter, sier Hansen.

    Hanne Solheim Hansen foran Nord universitet
    Foto: Nord universitet
  • Dá lea ođđa sámediggeráđđi

    NSR vuittii sámediggeválggaid, ja Silje Karine Muotka joatká sámediggepresideantan eanetloguin maŋŋil go leat soahpan Johttisápmelaččaid listtuin ja Sámeálbmot bellodagain.

    Ođđa sámediggeráđis leat Ann-Elise Finbog (SáB), Paul Bendikk Jåma (NSR), Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR), Jon-Christer Mudenia (NSR) ja Berit Marie P.E. Eira (JsL).

    Johttisápmelaččaid listu ja Sámeálbmot Bellodat juogadeaba ráđđesaji: Finbog lea ráđis 2027 rádjai, ja Berit Marie P. E. Eira váldá badjelasas áigodaga 2029 rádjai.

    Sámediggepresideanta lea nammadan golbma politihkalaš ráđđeaddi: Nils Ante Eira, Aina Madelén Nordsletta Aslaksen ja Håkon Mudenia.

    Ráđđi galgá čađahit Sámedikki politihka «Mánočalbmi» vuođđovuogádaga vuođul, mii vuoruha vuoigatvuođaid, giela, kultuvrra, ealáhusaid, dálkkádaga ja máŋgga servodatsuorggi.

    Håkon Mudenia lea vuossárgga golggotmánu 13. beaivvi rádjái leamaš reportár ja vuorrohoavda NRK Sámi ođasossodagas. Son heaitá NRK barggus dakkaviđe.

    en gruppe mennesker som poserer for et bilde

    Dette er Sametingets nye «regjering»

    Disse har sametingspresident Muotka plukket ut som sine nærmeste medarbeidere.

  • Økonomiske utfordringar for nytt konkurransebasseng

    Bodø Spektrum KF melder om økonomiske utfordringar knytt til det nye konkurransebassenget, skriv Bodø Nu.

    Besøkstala er lågare enn venta, og driftskostnadene høgare. Spektrum kan handtere likviditeten internt fram til oktober, men kommunedirektøren foreslår eit likviditetslån på 4 millionar kroner for 2025.

    Eit likviditetslån er eit kortsiktig lån som skal hjelpe ein organisasjon med å dekke løpande utgifter når inntektene ikkje kjem raskt nok.

    Kommunen har samtidig ei årsprognose på minus 140,7 millionar kroner, ifølge avisa.

    Det nye 25-meteres konkurransebassenget til Nordlandsbadet.
    Foto: Bodø svømmeklubb