Her er 90-tallet, år for år:
1990
Oluf skaper bråk
Oluf fra Rallkattlia, spilt av Arthur Arntzen, var en populær figur som opptrådte på fjernsynsskjermen i mange år. I 1990 ble det bråk etter at han hadde en helaften en lørdag på NRK. Fra kristelig hold kom det protester mot banning og at dette ble for hard kost.
Dermed gikk debatten i avisene: Skulle Oluf få drive på som han hadde gjort eller skulle Arthur Arntzen pålegges å moderere sitt alter ego?
Til slutt rømte Arntzen landet for å få seg en pause fra alt oppstyret. Men støtteerklæringene strømmet inn i så stort antall at Arntzen kunne konstatere at ingen hadde klart å ta livet av Oluf.
TV-pakkene kommer
Med parabolantenner kan folk få all verdens tv-kanaler inn i stua. Men det gir jo ikke penger til selskapene som står bak kanalene. Derfor begynte de å kryptere sendingene, slik at seerne måtte ha dekodere, som selvsagt kostet penger. Med dette fulgte tilbud om kanalpakker i forskjellige prisklasser. Noen billigere enn andre, mens det dyreste var filmkanaler som TV1000 og FilmNet.
Opprettelsen av TV 2 vedtas
Regjeringen gikk inn for et reklamefinansiert TV 2 uavhengig av NRK. Dette ble vedtatt av Odelstinget 22. oktober.
1991
Krig på direkten
Den 17. januar startet USA og dets allierte omfattende flyangrep mot Irak og Kuwait, etter at Irak året før hadde invadert nabolandet. Med Golf-krigen fikk tv-seerne for første gang krigen rett inn i stua på direkten. TV-fotografer var med soldatene i ildlinjen.
Mange var kritiske til medienes dekning av krigen. De krigførende partene styrte hva som kom ut av bilder gjennom streng sensur og styring av journalistene.
Kong Olav dør
Om kvelden den samme januardagen døde kong Olav. Utover kvelden strømmet store og små nordmenn til Slottsplassen og tente lys for folkekongen, mens andre fikk inntrykkene formidlet gjennom fjernsynet.
Sesam stasjon og samisk barne-tv
Med en norsk versjon av amerikanske «Sesame Street» fikk norske barn og unge et tilbud om livet blant mennesker og dukker på en fiktiv jernbanestasjon. I tillegg til serien ble det laget bøker, spill, tøy og andre artikler. Disse spin off-produktene var knyttet opp mot en tv-serie på en helt annen måte enn det var gjort tidligere i Norge.
I 1991 startet også samisk barne-tv, Manaid-tv. - Det er en begivenhet at samisk barnefjernsyn nå blir permanent, sa programleder Marit Sofie Holmestrand.
1992
TV 2 kommer
5. september 1992 startet TV 2 sine sendinger. Dermed fikk norske tv-seere for første gang et riksdekkende alternativ til NRK.
TV 2 ble opprettet som en allmennkringkaster som må innfri en rekke konsesjonskrav som er satt av Stortinget. Mens NRK finansieres gjennom lisensinntekter – alle som har et fjernsynsapparat må betale avgift til NRK – får TV 2 lov til å hente sine inntekter ved å selge reklameplass på sin kanal.
Tande-P tok lørdagene
NRK svarte på utfordringen fra TV 2. Alf Tande-Petersen eller Tande-P og hans 10-år unge medhjelper Martin Sørensen, samler store seerskarer foran fjernsynsapparatene. I 2005 ble programmet kåret til det 5. sette på norsk tv gjennom tidene.
1993
Kampen om fredagskvelden
Fredagene hadde i alle år vært detektivtime på NRK. Her oppklarte Derrick det ene drapet etter det andre. Underholdningen var forbeholdt lørdagskveldene, men da TV 2 entret scenen hardnet også kampen om tv-seerne, og fredagskvelden kom fort i fokus.
Med «Rondo» skiftet NRK gir i sitt fredagstilbud. Med denne direktesendingen ledet av Petter Nome og Synnøve Svabø som stuntreporter fikk tv-seerne underholdning med musikk og kjendiser også på fredagskvelden.
Serien var for mange den første introduksjonen til internett, som ble presentert for seerne av en entusiastisk Nome. Nettsatsingen var et samarbeid mellom NRK og Oslonett, og i ettertid omtales gjerne programmet som det første norske tv-programmet på Internettet.
Etter hvert begynte NRK å etablere sin «gullrekke», og med det fredagstilbudet basert på Norge rundt, Beat for beat(1999), Nytt på nytt (1999) og Først og sist (1998) slo NRK i flere år sine kommersielle konkurrenter ned i støvlene.
1994
Det store OL-løftet
At Norge skal arrangere de olympiske vinterleker betydde et enormt løft for NRK. Vertskringkasteren skal sørge for at hele verden skal kunne ta del i øvelsene og alt det andre som skjer i Lillehammer og de andre Mjøs-byen disse kalde februardagene.
En egen OL-organisasjon – ORTO – bygges opp. Fra alle deler av landet flyttes utstyr og medarbeidere til Lillehammer. I tillegg leies både utstyr og folk også inn fra andre land.
OL-sendingene blir som resten av Lillehammer-OL et gigantisk dugnadsløft. Rammet inn av streng, norsk vinter, et entusiastisk publikum og flotte idrettsprestasjoner kan alle i Norge – og i NRK – fornøyd høre OL-president Julio Samaranch si «best games ever».
Nordnytt
I nord får Nordland, Troms og Finnmark felles regionale fjernsynssendinger – Nordnytt.
Dette er også året for NRK-historiens mest sette tv-program: 2 139 000 seere fulgte fotballkampen mellom Norge og Mexico under fotball-VM.
1995
Bård og Harald
26. april 1995 entret duoen Bård Tufte Johansen og Harald Eia tv-skjermen med ”Lille lørdag”. Tufte Johansen har tidligere vært stuntreporter i en serie ungdomsprogrammer. Nå fikk han sitt eget program sammen med blant andre Eia, Marit Åslein og Jo Raknes.
Suksessen er sikret fra første sending. Ikke alle liker Eia og Tufte Johansen, og turene til Kringkastingsrådet og oppslagene i avisene blir flere og flere med årene, men et stort antall tv-seere koser seg med humorduoens mange sprell.
I 1995 vedtar også Stortinget opprettelsen av NRK2. Sendingene starter året etter.
1996
NRK2 kommer
Etter at Stortinget året før har gitt NRK tillatelse til å opprette en tv-kanal nummer to, starter NRK2 sine ordinære sendinger 1. september 1996. NRK2 skulle opprinnelig virke både som en avlastningskanal for NRK1 og som en ungdomskanal.
Regionale sendinger landet rundt
Med fem nye regionale sendinger har tv-seere landet rundt et distriktstilbud på fjernsyn slik som de i alle år har hatt det i radioen. De regionale nyhetssendingene går i forkant av Dagsrevyen.
1997
Tore Strømøy årets TV-navn
En trønder med hockeysveis klarer å sjarmere det norske tv-publikummet og blir kåret til Årets tv-navn i 1997. Dette er første gang NRK sender lørdagsunderholdningen fra et sted utenom Marienlyst og Oslo gjennom en hel tv-serie.
«Tore på sporet» er konseptet Strømøy har klekket ut på Tyholt i Trondheim.
Serien blir kjempepopulær. Tore Strømøy finner forsvunne familiemedlemmer verden over. Forsvunne pappaer, biologiske foreldre i Korea, en bror der og en søster her.
Migrapolis
I oktober 1997 kom tv-magasinet Migrapolis på lufta. Serien har fokus på det flerkulturelle Norge og inneholder intervjuer med mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn den norske. Serien har i ettertid fått flere priser, bl.a Gullruten for beste magasin -og livsstilprogram.
I 1997 går også ski-VM i Trondheim, med NRK som vertskringkaster.
1998
Mangfoldig vær
Nyttårsaften 1998 ble det vist en noe uvanlig kavalkade på NRK: En værkavalkade. 1998 ble nemlig preget av mye vær, i første rekke mye uvær. Derfor lagde programskaperen Harald Reitan «Mooot normalt. . . », hvor han så nærmere på hva som skjedde på værfronten det året.
1998 var også året da NRK daglig begynte å tilby et tredagers værvarsel i Dagsrevyen. I begrunnelsen het det at bakgrunnen for utvidelsen var publikums ønske om daglige værprognoser som tar for seg flere dager enn morgendagen.
1999
Morgenkamp på tv
Helt siden starten i 1992 har frokost-TV vært en del av TV 2s tilbud. I 1999 fant også NRK ut at de ville komme med et tilbud på morgenkvisten. Kampen om tv-seernes gunst om morgenen var i gang.
Høsten 1999 fikk Arnhild Myklebust Eggen og Frode Stang æren av å være første programlederpar.
NRK har forsøkt seg flere ganger med Frokost-TV, men har latt TV 2 ha morgenkosen for seg selv og heller tilby hyppige nyhetsoppdateringer, vær og sport, samt barneprogrammer på NRK Super.
TV-krig også på andre fronter
Ikke bare på morgenkvisten kiver TV 2 og NRK om tv-seerne. Under ski-VM i Ramsau klarer ikke de to norske kanalene å bli enige om hvem som skal sende hva. Resultatet blir parallelloverføringer av øvelsene og hvert sitt VM-studio på kvelden. En kostbar fornøyelse for alle parter.
Blånissene kommer
Nisser må ikke være røde. De kan også være blå, søte og bo i fjell! Med ”Jul i Blåfjell” smelter NRK både store og små hjerter i adventstiden. Senere er det laget oppfølgningsserier, og blånissene har fått lov til å boltre seg på norske fjernsynsskjermer flere ganger etter at de første gang gjorde sitt inntog. Blånissene har også funnet veien til teaterscenen. Serien ble kåret til beste tv-drama på Gullruten året etter.
Les også artiklene fra tiårene før: