60 år med industrihistorie jevnes med jorden

– Nå står vel bare en tredjedel av bygget igjen. Men det er snart borte.

Byggeleder Ronny Abrahamsen kikker ut over anleggsplassen i Møllendalsveien. Over ham ruver de siste restene av det velkjente «Munck-bygget» i Bergen – en eiendom som har stått for både utvikling og forfall de siste årene.

De siste årene har gatekunstnere malt hundrevis av ulovlige verk på tomten. Om to og et halvt år og en milliard kroner skal Norges mest moderne høyskole for kunsten stå klar.

I årevis har man ventet på at signalbygget skulle rives. Nå er gravemaskinene endelig kommet i gang med å tygge de gamle fabrikklokalene fra hverandre.

Klipper bygget fra hverandre

Dermed er også arbeidet med å bygge Norges mest moderne kunsthøyskole omsider i gang, etter ni års venting og planlegging.

Rivearbeidet begynte i sommer, og få på uker er allerede det meste av bygget borte. Nå står bare en halv yttervegg, litt av taket og stålbjelkene i de gamle fabrikklokalene igjen.

– Det lille vi ser igjen nå er et bygg som er i ferd med å gå ned. Veggene er strippet, og vi har tygget ned betongdekket inne i bygget. Nå er det bare stålskallet som står igjen, forteller Abrahamsen.

Han viser oss rundt på det som om få år vil være en helt annerledes tomt. Rundt oss ligger hauger med restene av de gamle fabrikklokalene, betong og stål sortert pent hver for seg.

– Vi klipper rett og slett bygget vekk. Vi kutter skallet gradvis ned, fra utsiden og videre innover i bygget.

De karakteristiske vinduene på langveggen ut mot Møllendalsveien er det eneste i dag som minner om gamle «Munck-bygget». Snart er det også revet.

Bygget busser og kraner

Det blir et slags punktum for nesten 70 år med historie for et gammelt industriområde. Det 90 år gamle Munck-konsernet reiste sitt første bygg på Møllendal like etter krigen, før de utvidet gradvis i årene frem til 1955. Bygget som nå rives ble reist på 50-tallet – og en staselig herregård ble revet for å gi plass.

I fabrikklokalene ble det bygget både busser og heisekraner. De velkjente Munck-kranene finnes på skip over hele verden, mange av dem bygget i Møllendalsveien og fraktet bort på fabrikkens egen jernbanelinje.

– Byggets historie har vi brukt aktivt i rivearbeidet, for å finne ut hvordan byggene henger sammen og hvordan man kan rive det best mulig, sier byggelederen.

Munck-konsernet lever i beste velgående i dag, men flyttet fra Møllendal i 2005. Tomten ble solgt til Statsbygg, som i ni år har ventet på å komme i gang med byggingen av ny Kunsthøgskole.

Galleri for illegal kunst

På de ni årene har bygget stått til forfall. Mens industrien flyttet ut, flyttet rusmisbrukere og gatekunstnere inn.

Selv om tomten har vært stengt, har den blitt et spesielt yndet mål for graffiti og gatekunst. Naboer har jevnlig vært vitne til at folk med spraybokser og lyskastere tok seg forbi gjerdene og inn knuste ruter.

• LES OGSÅ: Her tar de seg inn i byens skjulte galleri

NRK tok seg i fjor inn bak dørene på Munck-fabrikken. Der fant vi hundrevis av små og store maleri, malt ulovlig av byens gatekunstnere.

– Bygget har blitt fullstendig sanert før vi satte i gang med rivingen. I tillegg til alle maleriene på veggene fant vi også et rom i bygget full av sprøytespisser, som tydelig var ofte besøkt av rusmisbrukere, sier Abrahamsen.

Se reportasjen fra hvordan Munck-bygget så ut på innsiden:

Nesten alt gjenvinnes

Stål, treverk og plastpresenninger deiser i bakken når vi besøker tomten denne uken. Gravemaskinene biter de svære stålsøylene rett av, og bygget som har stått siden 40-tallet kneler før det gir etter og kollapser.

Meter for meter forsvinner en del av bybildet. Restene sorteres, selges videre og gjenvinnes; over 90 prosent av bygningsmassen resirkuleres og blir brukt igjen.

– Jeg syns dette er en artig fase i prosjektet. Det skjer mye, og selv om du fjerner noe så er du med på å bygge noe nytt.

– Og det er ikke til å legge skjul på at alle mannfolk liker store maskiner og riving, smiler prosjektlederen.

Ferdig i 2017

Om tidsskjemaet holder skal den nye Kunsthøgskolen stå klar i første halvdel av 2017. Da vil ikke bare tomten, men hele området ved vannkanten i Store Lungegårdsvann ha skiftet karakter.

Byggekranene og anleggsbrakkene preger i dag store deler av området, der det skal bygges hundrevis av nye boliger.

– Vi står nå midt i det som egentlig vil bli en ny bydel. Det har vært industri i området i lengre tid, og gjennomgår nå en total forandring. Det er bare å se rundt oss, sier Abrahamsen.

Om bare tre uker vil alle rester av Munck-fabrikken være helt borte.

– I midten av september er rivingen ferdig, og da begynner vi gravejobben.