I 12 timer sto folldølen oppreist ved siden av scooteren sin mens snø og vind i storm styrke pisket mot han. Han turte ikke sette seg. Da kunne han sovne.
– Jeg fikk i alle fall satt en mobiltelefon på vekking hver halvtime. Etter hvert, når den ringte, svarte jeg hallo, jeg hadde glemt at det var jeg som hadde satt den på ringing, forteller han.
Storm og snøvær stoppet Femundløpet
Foto: Helle Therese Kongsrud / NRKKom ikke av flekken
Det var lørdag ettermiddag han dro ut med snøskuteren for å hjelpe til med hundekjørerløpet. Men vinden tok seg opp så kraftig at han ikke kom av flekken og ikke kunne se noe.
- Les også: Femundløpet ble avlyst
– I begynnelsen tenkte jeg mest på løpet. De regnet jo med at jeg kom. Men jeg gjorde ikke det. Og jeg følte meg i fin form. Ikke var jeg sulten, ikke var jeg tørst.
Men utpå natta begynte optimismen å dabbe av.
– Jeg skjønte at det ikke var jeg som hadde kontroll lenger, det var andre som styrte.
Imens var orkanen «Ole» i storform. Det blåste så kraftig at alt han prøvde på gikk galt. GPS'en virket ikke og batteriene blåste bort. Så kom ensomheten.
– Jeg ble sentimental, og lurte på om jeg ville komme meg hjem igjen, sier han.
Våt i vindsekk
Kristoffersen stod i vindsekken bak scooteren mens stormen herjet. Kondensen gjorde at alt ble vått. Han greide ikke skifte. Da han tok av seg votten en gang var det så vidt han fikk den på igjen. Slik gikk natta. Klokka halv ni så han plutselig tre scooterlys.
– Da skjedde det noe med meg. Jeg senket guarden, tenkte at dette kommer til å gå bra. Da kom det noen tårer gitt, forteller han.
- Les også: Ella fullførte løpet
Det gikk heldigvis bra. Og da Kjell Ove kom hjem, da kjente han hvor mye de hjemme betyr.
– Jeg bebreider meg sjøl. Hvorfor dra ut i en slik storm? Men jeg syntes jeg hadde kontroll, lenge.
Kjell Ove har lært, sier han. Lært at han ikke skal være så eplekjekk å tro at han fikser alt. Og at det ikke er noen skam å snu.
