– Det ser lovande ut, sier botanikar og soppsakkyndig Thyra Solem ved Videnskapsmuseet i Trondheim til NRK Trøndelag.
Soppmånaden september
Tradisjonelt sett er september den beste månaden å plukke sopp i, men allerede i august begynner den første matsoppen å stikke seg frem på skogbunnen.
– Vi har den første soppkontrollen alt 15. august i år, så det ser ut som soppsesongen starter tidligere og tidligere hvert år, sier Solem.
Hun har allerede funnet kantareller, bleik piggsopp, granmatriske og raudskrubb. Den sistnemnte ber ber folk være litt forsiktige med for veldig mange er allergiske mot den og kan bli veldig sjuke.
– Raudskrubben er tatt ut av lista over dei seks sikre soppene, forklarar Solem.
Kjenner kantarellen
Den sikreste soppen, som de aller fleste kjenner, er kantarellen. Men også blek piggsopp er lett å kjenne igjen forklarer botaniker Thyra Solem.
– Den er helt hvei på toppen og full av pigger på undersiden. I tillegg har vi matblekksopp som er karakteristisk med de høe hattene som er litt flassete.
Hun legger til at soppen ofte vokser i veggrøfter, men at den er veldig god, selv om det ikke er så rent der.
Guide til sikre sopper:
Kantarell
Dette er vår beste og mest kjente matsopp og en svært ettertrakta sopp for sopplukkere. Fargen varierer fra gul til dyp guloransje og er lett synlig i skogbunnen. De største soppene kan bli over ti centimeter i diameter. Hatten er trykt ned på midten, og kan variere sterkt i form. Kjøttet er fast og litt bleikere enn sopphatten. Fargen er hvit-gulhvit, trevla, og har en pikant, ofte litt pepperaktig smak. Kantarellen er vanlig helt til Nordland, men finst også i Troms. Den har hovedsesongen sin fra juni til oktober, og vokser ofte i næringsfattig løv- og barskog, gjerne langs stier eller i grøftekanter.
Matrisker
Arten finnes i to varianter. Granmatriske og furumatriske. Disse to har er de eneste soppene med en gulrotfarget saft inni, alle andre har hvit saft. Begge artene kan bli opptil opptil ti cm i diameter, de er traktforma men får en hattfasong når de slutter å vokse. Soppene vokser i barskog og er noen av de bestematsoppene som er å få tak i.
Blek piggsopp
Denne soppen er tørr og glatt. Den har en hvit hatt som kan bli opptil 15 cm bred, ofte med en bølgete hatterand. Den bleke piggsoppen har lange pigger på undersiden av hatten og nedover stilken. Den er kjøttfull. Soppen har ei behagelig lukt og smak og den vokser i både løv- og barskog over hele landet.
Matblekksopp
Matblekksoppen er hvitaktig og er opptil 20 cm hoy. Den er sylinderformet, men hatten breier seg mer og mer utover. Skjellene på oversiden kan etterhvert bli mørke. Soppen kan spises så lenge skivene er er helt hvite - rosa og mørke deler må fjernes. Ta også bort skjellene på hatten.
Soppen har ei mild lukt og smak. Den bør ligge fuktig til den ska brukes, hvis ikke blir den oppløst i blekk. Den kan ligge i vann eller i en fuktig plastpose i kjøleskapet. Matblekksoppen vokser i klynger i feit jord, på gressplener og i komposter.
Fåresopp
Fåresoppen ligner på en blek piggsopp ved første øyekast, men hvis du snur den ser du fort forskjell. Denne arten har nemlig porer under i stedet for pigger. Soppen er matt, tørr og hvit eller gråbrun.
Fåresoppen kan bli stor og det er slett ikke uvanlig å finne sopper som er rundt 20 cm i diameter. Den vokser gruppevis i granskogen.
