Prisen Årets Nysgjerrigper blir delt ut hvert år, og det er til sammen ti priser i konkurransen. Det er Norges forskningsråd som står bak konkurransen.
Språkprisen, som deles ut i samarbeid med Språkrådet, ble i år altså tildelt 5. klasse på Hedemarken friskole i Løten. I fjor var det elevene ved Skåbu Oppvekstsenter i Nord-Fron som vant prisen, da de forsket på sin dialekt.
– Lønn for all jobbinga
På Hedemarken friskole ble prisen feiret med sjokoladekake og brus på skolen i dag.
Slik ser forsida på klassens forskningsprosjekt ut.
Foto: Norges forskningsråd– Dette er kjempegøy. Vi var spente på om vi kom til finalen, og da vi gjorde det så jublet vi, og da vi fikk vite at vi vant Språkprisen så jublet vi enda mer. De har jobbet veldig hardt og mye med dette her, og nå får de lønn for det. Det er veldig fortjent, sier norsklærer Ingebjørg Bjorvand.
Elevene har forsket på særtrekk i dialekten sin. De har studert mangelen på diftonger, såkalt monoftongering, i Løtendialekten. Et eksempel er at ordet stein blir til sten.
Elevene har brukt norsktimene siden månedskiftet februar/mars på prosjektet, og norsklærer Bjorvand har ikke tall på hvor mange timer de har brukt.
– Jeg vet ikke hvor mye tid vi har brukt, men det har vært et veldig morsomt, spennende og lærerikt prosjekt. Elevene har lært mye om dialekter, men også mye om hvordan man intervjuer og hvordan man foretar en spørreundersøkelse.
– Får skryt fra Språkrådet
Språkrådet berømmer elevene for «et svært godt utført forskningsprosjekt med høy kvalitet i alle ledd».
Elevene har blant annet besøkt biblioteket og norskprofessor Lars Anders Kulbrandstad, og de har delt ut spørreskjemaer for å lære mer om løtendialekten. Alt de har gjort og funnet ut er flittig skrevet ned i en rapport som er sendt inn til konkurransen.
Norsklærer Bjorvand forteller at det var en elev som først kom med ideen om at de kunne forske på norske dialekter. Dermed kom ideen om at de kunne forske på løtendialekten.
Ingen elever med løtendialekt
Skolen ligger i Løten, men klassen har bare tre løtensokninger og de snakker ikke løtendialekt.
– Alle elevene snakker jo normalisert østlandskdialekt alle sammen, så jeg var litt spent. Men dette har gått veldig bra. Elevene har syntes at det har vært veldig spennende, og de hadde en del kunnskap om dialekter fra før.
Og elevene har ikke tenkt å hvile på sine lauvbær.
– Elevene har lyst til å forske neste år også, og har kommet med mange ideer om hva de kan forske på, så det er ikke det det står på i alle fall. De er ganske gira på å fortsette, sier en stolt norsklærer.
