Da Daniel ble født raste livet sammen. Men så kom jordmor Lise Berit

2009: Cathrine Holtlien fra Vågå var 20 år gammel da hun fødte en sønn på Lillehammer Sykehus. Hun og barnefar Rune Kleiven var knapt forberedt på å få et barn. Sjokket ble ikke mindre da de rett etter fødselen fikk vite at gutten, i tillegg til å være født for tidlig, hadde Downs syndrom.

– Jeg gråt ustanselig i tre dager, det var så tøft. Jeg var bare 20 år gammel, og måtte bli voksen over natta, sier Cathrine.

– Hva var det som fikk slutt på gråtinga?

– Det var møtet med den fantastiske jordmora, sier Cathrine, som underbygger synspunktet med et bredt smil.

• Se video lenger ned i saken

(Fortsetter etter bildet)

– Et følelsesmessig ingenmannsland

Daniel var for tidlig født og kunne derfor ikke være sammen med foreldrene sine den første tiden etter fødselen. I tre dager levde det unge paret i et fortvila mørke. De taklet rett og slett ikke at barnet deres var født med det de oppfatta som en skjebnesvanger diagnose.

Men på den tredje dagen etter fødselen møtte Cathrine jordmor Lise Berit Simensen i gangen på sjukehuset.

– De var i et følelsesmessig ingenmannsland. Jeg fikk ikke engang blikkontakt, husker jordmora. Sånn skal ikke foreldre som akkurat har fått en nyfødt og fin baby ha det, konstaterer hun.

Foreldrene hadde knapt sett gutten sin etter fødselen. Jordmor Lise Berit tok affære. Hun hentet med seg barnet til foreldrene, og ba dem stelle det.

(Fortsetter etter bildet)

Så da de ble forelska

Møte med jordmora skulle bety mye for de unge foreldrene. Simensen kunne med egne øyne se at situasjonen forandret seg på et lite øyeblikk.

– Jeg satt på golvet mens de stelte ham. Da så jeg at blikket ble tent, jeg så at de ble forelska i ham. Det var nesten sakralt, sier jordmor Lise Berit Simensen.

Begge foreldrene husker godt vendepunktet som kom noen dager etter at de fikk sjokkbeskjeden.

– Da jeg fikk den vesle krabaten i armene så jeg hvor god han var, hvor nydelig han var. Det er klart jeg ble forelska, sier Cathrine.

– Da jeg fikk summa meg litt, så ble det klart at en bare må ta i mot utfordringen, sier far Rune.

(Fortsetter etter bildet)

Daniel - en blid gutt

2013: NRK møter foreldrene, jordmora og Daniel på sjukehuset i Lillehammer, der Daniel er inne til kontroll for diabetes.

Daniel tar sjøl kontrollen på blodprøva. Mens han sitter på fanget til pappa Rune, trykker han sjøl på knappen som gjør at sprøytespissen gir fra seg et lite stikk i fingeren.

Kun et lite ynk høres før Daniel setter opp et smil og en latter, som berører alle som er til stede.

(Fortsetter etter bildet)

Pappa Rune forteller at Daniel er en god gutt som trives godt i barnehagen. Mamma Cathrine er opptatt av å formidle at Daniel er en normal gutt, med en diagnose som ikke gjør ham til et et dårligere menneske.

– Daniel har mye å gi. Han lider ikke, og er like mye verdt som alle andre, og det er viktig å ønske ham velkommen i samfunnet. Det er ikke tabu å ha Downs, det er helt ok, sier hun.

Cathrine har i dag sin egen blogg, der hun skriver om sønnen.

I Norge finnes det et eget nettverk for Downs syndrom. Les mer om Downs syndrom her.

Se video: