Gundersen: – Rovdyrdebatten er det vanskeligste jeg har jobbet med

En ulv og 500 sauer befinner seg akkurat nå innafor et rovdyrgjerde i Trysil. Her skulle sauen være trygg, men gjerdet fungerer ikke. Østlendingen skriver i dag at minst 20 sauer er tatt av ulven til nå, men Fylkesmannen gir ikke fellingstillatelse – i Trysil skal det være ulv.

Trysil er en av kommuene i Norge som merker rovdyrforvaltninga nærmest på kroppen. Ulven er nærgående, folk er skremt og den gjør innhugg i elgstammen.

• Spår slutten på elgjakta i Trysil

Debatt med høy temperatur

– Jeg mener at Åmot, min hjemkommune, vil bli en litt dårligere kommune enn den er i dag, sier Miljøpartiet de Grønnes Jenny Marie Gulbrandsen.

Hun, sammen med Naturvernforbundets Arnodd Håpnes, representerer det ene ytterpunktet i debatten.

– Jeg mener rovdyrene går på livskvaliteten løs og mener at det ikke er plass til dem i et område der det bor folk, sier Frps Per Roar Bredvold.

Rovdyrspørsmålet angår stadig flere mennesker. Mens ulven var et ganske unikt dyr i Hedmarks skoger, vandrer den nå både langt inn i Oppland, samt Oslo og Akreshus.

– Ulv er ulv!

Nei-siden i debatten argumenterer blant annet med at ulven, som mye koker ned til, er tiol hinder for beitenæringa og at den ulven som lever i Norge i dag ikke genetisk sett er en del av den norske faunaen.

Ja-siden mener at det ikke spiller noen rolle hvor ulven kommer fra. Den står på Bern-konvensjonens liste over arter man har spesielt ansvar for å ta vare på. En konvensjon Norge har skrevet under på.

– Det er flere måter å tolke Bern-konvensjonen på, så dette blir vi ikke enige om. Vi mener jo at det skal være et bestandsmål på 0 – og det må i alle fall ikke økes, sier Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum.

– Dersom vi hadde hatt et høyere bestandsmål i utgangspunktet, hadde det jo vært lettere å gi fellingstillatelse på de dyrene som gjør skade. Da hadde vi ikke behøvd være redde å ødelegge DNA-grunnlaget for de norske dyrene, sier Jenny Marie Gulbrandsen.

Mange forhold å ta

Både Gunnar A. Gundersen (H) og Gaute Nøkleholm fra Norskog er kritiske mot å holde den omtalte Bern-konvensjonen for høyt.

– Vi har også en landskapskonvensjon. I Norge er det mange rødlista arter som vi også har et ansvar for å ta vare på. Rovdyrenes etablering fører til endra beitemønster både av ville dyr og husdyr, som igjen setter disse naturartene i fare, sier Nøkleholm.

Gundersen trekker også urfolk inn i debatten.

– Vi har også en urfolkskonvensjon. Vi har skrevet under på en avtale som sier at det ikke skal være rovdyr i områder der urfolk driver sin næring, men den konvensjonen bryter vi til stadighet. Det er ikke slik at Bern-konvensjonen er den som veier tyngst, sier han.

Ny stortingsmelding til høsten

I løpet av høsten skal igjen Stortinget uttale seg om hvordan den norske rovdyrforvaltningen skal være.

– Jeg har håp om at rovdyrsona blir avviklet, sier Gaute Nøkleholm.

En mening han deler med Både Bredvold, Gundersen, Slagsvold Vedum

– Sona gjør at en liten andel av landet må ta en stor belastning, sier Bredvold.

Trysil kommune, som ligger innenfor den mye omtalte rovdyrsona, har mange utfordringer knyttet til den.

– Jeg forventer at Stortinget slutter å se på oss som bor innenfor sona som «offer» og legger til rette for at det skal være mulig å drive med matproduksjon her i kommunen, sier ordfører Norderhaug.

Også Miljøpartiets representant er skeptisk til å opprettholde sona som den er i dag.

– Vi vil at sona skal økes. På den måten blir det mindre press på de områdene som er mest utsatt i dag. Men vi forventer at det skal være levedyktige bestandsmål for rovdyr i Norge også i framtida, sier Guldbransen.

– Vi har et ansvar for dyrene som lever i norsk natur. Vi skal ikke legge ansvaret over på Sverige, Finnland eller Russland. Men det må gjøres mer for at folk ikke skal frykte rovdyrene, sier Naturvernforbundets mann, Arnodd Håpnes.