Azeb Tesfamariam jobber på Lunsjbaren på Fagernes. For tre år siden kom hun fra Eritrea til Norge, som en del av norskopplæringen fikk hun praksisplass på Lunsjbaren.
– Jeg liker veldig godt å jobbe her, og synes det er en veldig bra plass, sier hun.
Tok en sjans
Praksisperioden hennes på Lunsjbaren gikk såpass bra at hun i dag har fast jobb i kafeen. Personalansvarlig på Lunsjbaren, Kari Nicolaysen Bergsbakken, var aldri i tvil om å ansette Azeb.
– Vi tenkte at vi tar en sjans, går det så går det, og hvis ikke så gjør det ikke det. Det har fungert veldig greit, sier hun.
Men ikke alle bedrifter er like positive. Bare i Nord-Aurdal og Øystre Slidre har de behov for om lag femten nye språkpraksisplasser de neste månedene. Og i mange av innlandskommunene er situasjonen lik.
(Saken fortsetter under bildet)
Vanskelig jobb
Flyktningene som går på norskkurs skal nemlig ut å jobbe for å lære seg norsk på en god måte. Programrådgiver i Nord-Aurdal, Kjersti Kirkeby Ødegård, forteller at det kan være vanskelig å skaffe arbeid.
– Noen ganger handler det kun om et lite besøk eller en kort telefon. Andre ganger kan jeg ta utallige telefoner og det kan være vanskelig. Det er veldig variabelt, sier hun.
Og det er flere grunner til at arbeidsgiverne er skeptiske.
– De er redde for å måtte bruke mye tid på det. Samtidig som de er redde for språkproblemer og for å innføre en ny kultur i bedriften, sier hun.
Blir bedre i norsk
Men det viser seg at norsken blir mye bedre når flyktningene kommer seg ut i arbeidslivet og får pratet norsk på en naturlig måte.
Det er en vinn-vinn situasjon for begge parter. Arbeidsgiverne får gratis arbeidskraft et par dager i uka, mens flyktningene lærer seg norsk.
På Lunsjbaren har de i dag nok en språkpraktikant på plass. I framtida blir det kanskje flere.
– Vi har kun hatt positive opplevelser med dette og anbefaler andre å prøve. Det er som vi har fått to nye familiemedlemmer i bedriften, sier Nicolaysen Bergsbakken.