Mjøsas historie rommer ikke bare solskinn, glede og badeliv. Den har også sine mørke sider, sine tragiske skjebner. 23. november 1912 er en slik dag.
Ertesuppe-tåke
Det var tåke – og det var skikkelig tåke; ertesuppe som man kaller det på sjømannsspråket.
Slik beskriver Per Inge Høiberg, styreleder ved Mjøssamlingene, været denne novemberdagen for drøyt 100 år siden.
Dampskipet Tordenskjold kom fra Hamar, mens dampskipet Gjøvik kom fra Kapp. Båtene var i rute, og vanligvis pleide de å møtes ved Hønsodden i Nessundet.
Men i den tykke tåka skjønte kaptein Rasmussen om bord på Gjøvik at han måtte senke farten. Kaptein Aksel Raabe på Tordenskjold stolte imidlertid på sitt navigasjonsutstyr og kjørte fram for tilnærmet full maskin.
Artikkelen fortsetter under bildet
Kollisjonen
Det som skjedde var at Tordenskjold dukket opp fra tåken bare to skipslengder fra Gjøvik, og skar seg gjennom skroget og Gjøvik gikk ned i løpet av tre minutter, forteller Høiberg.
Til alt hell var det ikke mange passasjerer om bord på Gjøvik. Tordenskjold slapp to livbåter på vannet, og reddet både passasjerer og mannskap.
Skyldspørsmål
Men hvem hadde egentlig skylda for kollisjonen? Var det Rasmussen som senket farten, men la om kursen litt mot babord? Eller var det Raabe, som til tross for ertesuppe-tåka kjørte fortere enn han kanskje burde?
De fleste mente at Aksel Raabe hadde skylda – og dette tok kapteinen hardt.
Raabes siste reis
Året etter skjedde det som gjør denne historien både veldig spesiell – og tragisk. Raabe og Tordenskjold er på vei sørover fra Lillehammer. Det er tidlig på morgenen og sent på høsten. Ute er det tåke og skikkelig uggent vært.
Per Inge Høiberg forteller:
Det står en amerikansk turist om bord, og kaptein Raabe går bort og sier han må komme seg under dekk. Så går Raabe inn i røykesalongen, dagslyset har så vidt begynt å komme. Så sier han til de to passasjerene som sitter der: Nu er det på tide å slukke lyset …
Det ble kaptein Aksel Rabbes siste ord.
Ved neste anløpssted oppdaget mannskapet på Tordenskjold at kapteinen ikke var om bord. Styrmannen tok kommandoen og gjorde vendereis.
Etter hvert møtte de dampskipet Viken, og de hadde da funnet kapteinen død, i Mjøsa, sier Per Inge Høiberg.