Hopp til innhold

– Kan ikke kartlegge alle

Det er umulig å kartlegge den psykiske helsen til alle asylsøkere i landet, mener politikere. Et pilotprosjekt kan gi ny kunnskap om hvordan asylsøkeres psykiske helse kan kartlegges.

Asylsøkere på mottaket på Tonsåsen

23 år gamle Nur fra Somalia frøs i hjel på et tjern to kilometer fra asylmottaket han bodde på Tonsåsen i Etnedal. Vennene hans mener han slet psykisk.

Foto: Bjørn Opsahl / NRK

– Når asylsøkerne kommer hit, har de krav på førstegangs helseundersøkelse, det er helsevesenets ansvar, ikke UDI. Vi har heller ikke konsesjoner for å innhente den typen informasjon. De skal ha en tuberkulose-undersøkelse, så er det en del undersøkelser som foregår etter informert samtykke, de må ikke svare på det hvis de ikke ønsker, sier Siv Kjelstrup, regiondirektør for Indre Østland i Utlendingsdirektoratet (UDI).

UDI startet før jul et prøveprosjekt, hvor hensikten er å få mer innsikt i hvordan det står til med den psykiske helsen til en liten gruppe asylsøkere.

– Det har lenge vært oppmerksomhet rundt dette med at asylsøkere ikke får en god nok kartlegging av sin psykiske helse i transittfasen. UDI har hatt et lite forsøk, som dreier seg om en kartlegging av en gruppe asylsøkere. De som deltar er med frivillig og piloten skal gi erfaringer før en eventuell innføring av kartlegging i transitt, forteller Kjelstrup.

Usikre tall

Siv Kjelstrup

Regiondirektør i UDI, Siv Kjelstrup.

Foto: UDI

23 år gamle Nur fra Somalia frøs i hjel på et tjern to kilometer fra asylmottaket han bodde på Tonsåsen i Etnedal 6. januar i år. Ifølge venner på mottaket slet han psykisk. Han hadde fått avslag på den første søknaden sin om opphold i Norge. Det gikk hardt innpå ham, mener de andre beboerne.

– Vi kommer aldri til å finne ut hvorfor han døde, sier mottaksleder ved Etnedal asylmottak, Monica Acatrinei til NRK. Hun sier han var veldig ensom, men at de aldri fikk tilbakemeldinger fra helsepersonell om at de måtte følge opp ham spesielt.

I henhold til et EU-direktiv med virkning fra og med 15. juni 2012 skal alle dødsfall i Norge, også blant personer som ikke var registrert som bosatt i Norge på dødstidspunktet, registreres i Dødsårsaksregisteret, ifølge Folkehelseinstituttet.

Direktivet førte til at man startet registrering av dødsfall blant asylsøkere, men foreløpig er tallene usikre og det jobbes med å få sikrere tall, opplyser Anne Gro Pedersen er seniorrådgiver ved Avdeling for helseregistre i Folkehelseinstituttet.

Skal kurse mottaksansatte

Asylsøkere har lik rett på helsetjenester som alle andre i en kommune har, forteller Kjelstrup.

Karin Andersen

Karin Andersen (SV).

Foto: Stig Weston / SV

– De mottaksansatte skal gir beskjed om at beboerne har fastlege og hvordan de kommer seg dit. Vi er opptatt av at ansatte skal ha noe kunnskaper, selv om de ikke er helsepersonell, om hvordan asylsøkeres helse kan påvirkes av traumatiske erfaringer og den usikkerheten de har knyttet til framtida.

I 2014 skal ansatte ved asylmottak på kurs, for å lære mer om hva som kan vente dem på mottakene.

– I år arrangerer vi et kurs for mottaksansatte i hele landet, i samarbeid med Helsedirektoratet. Målsettinga er å heve kompetansen hos de ansatte på dette området. Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Helse Øst har ansvaret for innholdet. Det blir interessant å se hvilke tilbakemeldinger vi får på det, sier Kjelstrup.

– Vi har ikke oversikt over hva som er årsak til et dødsfall, det er helsetjenesten som har oversikt eller politiet, om dødsfallet er mistenkelig. Vi har ingen registrering på psykiske problemer i seg sjøl, men registrerer volds- eller trusselsaker som er anmeldt i mottak.

– Viktig å fange opp

Stortingspolitiker Karin Andersen fra SV tviler på at det vil være mulig å gjennomføre omfattende kartlegginger av alle asylsøkeres psykiske helse.

Tone W. Trøen

Tone W. Trøen (H).

Foto: Stortinget.no

– Det er urealistisk å tro at det er kapasitet til å gjennomføre så store undersøkelser av alle asylsøkere, når vi allerede har lange køer i psykiatrien. Men bemanning og krav til mottakene, må gjøre det mulig for dem å fange opp flere i faresonen, og de må få hjelp, akkurat som andre må få det.

Tone W. Trøen fra Høyre sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun mener det er viktig å se på om det må gjøres endringer i dagens praksis.

– Regjeringa har satt i gang en generell satsing på psykisk helse og jeg mener dette er et viktig område. I fjor fikk UDI og Helsedepartementet i oppdrag å kartlegge sårbarheten til asylsøkere som bor i mottak. Jeg vil tro dette er noe vi kan bygge videre på og bedre møte asylsøkernes behov.

– Vi skal gjøre det vi kan for å hjelpe, men en full kartlegging er ikke vegen å gå.

UDI-direktør Frode Forfang skrev i etterkant av drapene på Valdresekspressen om utfordringene knytta til å følge opp asylsøkere med store traumer (ekstern lenke).

Flere saker fra Innlandet