Får mer penger, men er ikke fornøyd

– Dette er jo en forbedring av det opprinnelige tilbudet, men jeg skulle gjerne sett at det var bedre. Bøndene ligger fortsatt bak den øvrige lønnsveksten i samfunnet, så gapet øker, sier leder i Bondelaget i Hedmark, Einar Myki.

Detaljene i jordbruksoppgjøret ble lagt frem på en pressekonferanse torsdag kveld, og både regjeringspartiene og samarbeidspartnerne Krf og Venstre, uttalte at de var veldig fornøyde med resultatet.

– Nå har vi kommet fram til en knallgod avtale, som alle fire partier er fornøyd med. Avtalen vil føre til økt matproduksjon. At bøndene klager, viser at vi har gjort noe riktig, sa Frps Morten Ørsal Johansen.

• Les også: Enighet i jordbruksoppgjøret

– Så hvor det bar

Tidligere i dag møttes representanter i næringskomiteene for Høyre og Frp og samarbeidspartiene Venstre og KrF for å avslutte forhandlingene om en jordbruksavtale på Stortinget.

– Vi så jo at det bar denne veien, så det var vel noe i dette området jeg hadde forventet. Det var ikke veldig sannsynlig at regjeringen ikke hadde blitt enige med KrF og Venstre, sier Myki.

Selv om pengepotten er noe forbedret siden sist, er Myki mer opptatt av andre punkter.

– Mye ser ut til å ha beveget seg i positiv retning, men det er viktig at melkekvotene blir justert til et lavere nivå og at rammene legges bedre til rette slik at unge folk kan rekrutteres inn i landbruket. Jeg hørte ikke noe om melkekvotene på pressekonferansen, så jeg må lese meg opp på detaljene, sier han til NRK torsdag kveld.

Han er imidlertid ikke i tvil om at harde forhandlinger og massive protester fra bønder og støttespillere over hele landet, har vært en kraftig virkelighetssjekk for regjeringen.

– Dette har i hvert fall ikke styrket regjeringen og landbruksministeren. De har nok fått seg en alvorlig vekker, konkluderer Myki.

– Retningen er det viktigste

Myki får støtte fra lederen for bondelaget i Oppland, Trond Ellingsbø, om at selv om det selvfølgelig er positivt at pengepotten har blitt større, så er det ikke bare penger som er viktig i den endelige jordbruksavtalen som skal legges frem.

– Det opprinnelige forslaget fra staten innebar kraftige strukturelle endringer slik at det kun var de største brukene som ville kunne drive lønnsomt, sier Ellingsbø.

Han peker på at kornbøndene kom spesielt dårlig ut med statens opprinnelige forslag, hvor bare én prosent av kornbøndene hadde store nok bruk til å kunne drive lønnsomt.

• LES OGSÅ: – Kun én prosent av kornbøndene vil tjene på statens tilbud
  

– Derfor er det eventuelle endringer i retningen for jordbruksavtalen som blir det mest spennende, forklarer Ellingsbø.

Leder i Bonde- og Småbrukarlaget, Merete Furuberg, mener det er andre elementer enn penger som bør stå i fokus.

– Jeg registrerer at summen er noe høyere, men det er ikke det viktigste. Hvor matproduksjonen skal foregå og under hvilke rammer, er det som bør være viktigst for alle, mener hun.

Listhaug fornøyd

Landbruksminister Sylvi Listhaug sier hun er glad for at Venstre og KrF nå har blitt enige med Høyre og Frp om årets jordbruksoppgjør.

– Det betyr at vi har fått gjennomslag for hovedlinjene i Regjeringens opprinnelige tilbud til bøndene, sier Listhaug i en pressemelding.

– Dette innebærer en ny retning i landbrukspolitikken. De som ønsker å leve av gården på heltid får bedre inntektsmuligheter. Vi gjennomfører nå de mest omfattende forenklingene som noen gang er gjort i jordbruksavtalens historie, sier Listhaug.

Landbrukspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Knut Storberget, gir skryt til Krf og Venstre etter at avtalen kom i havn

– Dette er betydelig nærmere Arbeiderpartiets forslag om en økning på 450 mill kr. Det er derfor grunn til å gi honnør til KrF og Venstre for at de nådde noe fram.