Hopp til innhold

Stjernelag i ”Siciliansk Vesper”.

9. mars1974 sto den katalanske sopranen Montserrat Caballé på Metropolitan-operaens scene sammen med tre andre av datidens stjernesolister: Nicolai Gedda, Sherrill Milnes og Justino Diaz. Forestillingen var Giuseppe Verdis opera "I Vespri Siciliani".

Montserrat Caballé

Handlingen i ”I Vespri Siciliani”:
Det er en dyster og blodig historisk hendelse som librettisten Eugène Scribe har brukt som bakteppe for sin operalibretto. Handlingen er lagt til Sicilia - til året 1282 – året da sicilianerne gjorde opprør mot den franske okkupasjonsmakten.

Akt 1:
Sicilia er hærtatt av franske tropper under guvernør Guido di Monfortes kommando. Den sicilianske hertuginnen Elena sørger over sin bror som franskmennene har henrettet som forræder mot det nye regime.
De franske soldatene håner de maktesløse sicilianerne og tvinger Elena til å synge. Med en noe tvetydig sang lykkes hun i å tenne en gnist av opprør hos befolkningen, en gnist som franskmennene øyeblikkelig knuser med terror og kaos. En ung sicilianer og antatt opprører, Arrigo, dukker opp. Han er nettopp, av uforklarlige årsaker, blitt løslatt av guvernøren. Han blir alene med Elena, som han lenge har vært hemmelig forelsket i. Arrigo var også en stor beundrer av hertuginnens bror. Guvernør Monforte dukker uventet opp og vil snakke med Arrigo. Han har en viss godhet for den unge mannen og forsøker å mildne hans opprørske sinn, men forgjeves.

Akt 2:
Sicilianeren Giovanni da Procida kommer i hemmelighet tilbake til Sicilia etter å ha vært tvunget i eksil i flere år. Han bringer med seg våpen til et planlagt opprør mot franskmennene. Arrigo og Elena, som nå er blitt kjærester, møter ham, og sammen beslutter de å gjennomføre opprøret. Elena, som fremdeles er sterkt preget av brorens død, får Arrigo til å sverge at før hun kan bli hans, skal han hevne broren. En soldat overbringer Arrigo en invitasjon til ball hos den franske guvernøren i Palermo. Arrigo avviser invitasjonen – en fornærmelse som fører til at han blir arrestert.

Akt 3:
Guido di Monforte har mottatt et brev fra en tidligere elskerinne som avslører at Arrigo er hans sønn. Da guvernøren får vite at Arrigo er arrestert ber han om å få møte arrestanten og Monforte avslører sannheten overfor sin nyoppdagende sønn. Arrigo blir selvfølgelig sjokkert over nyheten. Ettersom han er den franske guvernørens sønn vil han aldri kunne få den opprørske Elena til hustru og Arrigo har derfor store problemer med å gjengjelde farens kjærlighet.
Under ballet som pågår i guvernørens palass forsøker de sammensvorne opprørerne å myrde guvernøren, men Arrigo går imellom og stemples dermed som forræder av sine landsmenn. Monforte derimot takker sønnen for at han reddet livet hans. Opprørerne fengsles og blant dem er også Arrigos kjæreste Elena.

Akt 4:
Arrigo besøker Elena i fengselet. Hun føler bare forakt overfor forræderen, inntil han avslører at den franske guvernøren er hans far. Opprørslederen Procida forteller Elena at et fartøy med våpen er ankommet havnen.
Monforte vil at fangene skal henrettes umiddelbart til tross for Arrigos bønner om at de bør skånes. Den franske guvernøren stiller som vilkår at Arrigo offentlig erkjenner at de to er far og sønn. Da Arrigo ser at Elena føres til skafottet gir han etter overfor sin far og som takk vil Monforte gi sitt samtykke til sønnens ekteskap med den sicilianske hertuginnen Elena. Hun nøler, men Procida overtaler henne fordi han planlegger å sette i gang opprøret i ly av bryllupsfestlighetene.

Akt 5:
Under festen i Monfortes palass forteller Procida Elena at bryllupsklokkene blir signalet til de sicilianske opprørerne om å sette i gang massakren på alle franskmenn på Sicilia. Elena fylles av gru og ser ingen annen utvei enn å vri seg unna giftemålet med Arrigo. Monforte forstår ikke hennes plutselige tvil. Han befaler at bryllupet skal gjennomføres og at kirkeklokkene skal varsle bryllupsfesten. I samme øyeblikk begynner blodbadet. Det som Elana selv har vært med på å planlegge, gjennomføres nå i all sin gru.

Elena: Montserrat Caballé, sopran
Arrigo: Nicolai Gedda, tenor
Guido di Monforte: Sherrill Milnes, baryton
Giovanni da Procida: Justino Diaz, bass
Roberto: Andrij Dobriansky, baryton
Tebaldo: Nino Castel, tenor
Béthune: Robert Goodloe, bass
Vaudemont: Edmond Karlsru, bass
Ninetta: Cynthia Munzer, alt
Danieli: Douglas Ahlstedt, tenor

Kor og orkester fra The Metropolitan Opera
Dirigent: James Levine

Opptak fra Metropolitan-operaen i New York 9. mars 1974