Andrine Bakkene Espeland var trolig den siste personen terrortiltalte Anders Behring Breivik tok livet av på Utøya.

I dag var moren en av personene bistandsadvokatene hadde kalt inn, for å snakke om sine opplevelser.

– Det var veldig sterkt. Jeg hadde på en måte forberedt meg på at jeg skulle være først. Siden det kom tre andre foran meg, måtte jeg stålsette meg veldig for å ikke la følelsene komme. Hjertet banket veldig, sier moren hennes, Unni Espeland Marcussen, til NRK.

For henne var det viktig å fortelle retten noe om hvem datteren var, hva det vil si å miste et barn, og hva det er som utløser sorg. Om at det er vanskelig å bygge opp et liv for en familie hvor folk reagerer ulikt på tragedien.

• LES OGSÅ: Ble møtt med spontan applaus fra salen

«Mistet en del av meg selv»

Marcussen forteller gjerne igjen hvem datteren var.

– Andrine var ei livsglad jente. Hun var ei jente med stor sans for litteratur, hun leste veldig mye, forteller moren.

Datteren meldte seg inn i AUF rett etter jul i 2011, og ble raskt svært engasjert.

– Der var det akkurat som om hun landet, og hadde funnet sitt sted i verden. Hun var engasjert og diskuterte, sier Marcussen.

(Saken fortsetter under bildet)

I retten beskrev hun tapet av datteren som å miste en del av seg selv.

– Andrine var attpåklatten vår, syv år yngre enn søsteren, som kommer som nestemann. Det gjør at det på mange måter var hun som lagde liv i huset hjemme. Vi var mye sammen. Det blir utrolig tomt, det blir som om den ene veggen i huset har falt ut, og da blir det som om en del av deg selv blir borte.

• LES OGSÅ: «Hvorfor får jeg leve mens hun er død?»

– Tillater oss å leve

I tiden etterpå har hun forsøkt å bearbeide tapet av datteren. Det har vært viktig for henne å skaffe seg så mye kunnskap om saken som mulig. Derfor har hun fulgt rettssaken i Oslo tinghus og lest mange av dokumentene som ligger til grunn for saken.

– Jeg tror også at det er viktig å tillate seg å leve, rett og slett. Tillate seg å gjøre ting som du synes det er trivelig og hyggelig, og det har vi vært flinke til, sier Marcussen.

De har vært en tur på festivalen Norwegian Wood i Oslo, reist til Thailand og vært sammen med venner.

– Det er viktig å finne seg noen friminutt som gjør at man orker de vanskelige dagene, sier hun.

• LES OGSÅ: Vendte Breivik ryggen

Vek ikke blikket

I dag hadde hun ingen tanker om gjerningsmannen som tok livet av datteren.

– I dag var det som om han ikke var der. Men jeg har hatt stunder her inne før hvor det har vært viktig for meg å oppnå øyekontakt, forteller Marcussen.

Da hun var til stede i rettssal 250 i forrige uke fikk hun blikkontakt, og det føltes godt.

– Da bestemte jeg meg for at jeg ikke skal vike blikket. Det var det ikke jeg som gjorde, heller.