Hopp til innhold
Kronikk

Vil du hjelpe oss, Bent Høie?

Vi studenter trenger mer enn noen gang en helseminister som forstår oss og tar studenters psykiske helse på alvor.

Rebekka Lie, studentleder i Tekna

Det må jobbes systematisk for å unngå at studenter føler seg alene og ensomme og det må bevilges penger til dette arbeidet, mener kronikkforfatter.

Foto: Mikkel Moe / Mikkel Moe

Bent Høie, la meg ta deg med inn i den brutale virkeligheten. Over halvparten av studentene sier at de har slitt med å henge med på studiet som følge av koronasituasjonen.

Hele 45 prosent sier at de har følt seg så nedstemt at de har hatt behov for å snakke med noen om det.

Unge som sliter, er et samfunnsproblem.

Så mange som 43 prosent svarer at de savner familie og venner, viser en undersøkelse Tekna har gjort blant sine studentmedlemmer.

Studenters psykiske helse feat. korona og digital undervisning er altså ingen hit.

Dessverre er dette mer enn et midlertidig koronaproblem. Den landsomfattende Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at den psykiske helsen til studentene har forverret seg siden 2010.

Dette er et 10-årsjubileum vi ikke vil feire.

Forestill deg, Bent Høie

Forestill deg at du skal begynne å studere, flytte til ukjente Oslo på studenthybel, delta i kollokviegruppe, og ikke minst lære mange nye fag. Du kjenner ingen andre i byen, men du skal få nye venner, dyrke dine hobbyer, og engasjere deg.

Forventningene er store, men krasjer hardt med smittevern og koronatiltak. Det typiske semesteret er avlyst. Hvis du er heldig, rakk du et par fadderarrangementer før SMSen fra Oslo kommune plinget inn: «Hold deg hjemme om du kan».

Studenters psykiske helse feat. korona og digital undervisning er altså ingen hit.

Nå sitter du helt alene og motløs på 9 kvadratmeter i en studentby. Du skal ha digital undervisning ut året – i beste fall.

Du ønsker selvsagt å følge myndighetenes anbefalinger. Samtidig kjenner du at psyken forverres med innføringen av nye smittetiltak, færre sosiale møteplasser, og flere timer alene bak skjermen på hybelen.

Monoton studenthverdag

Uten stue og kjøkken, og med stengt bibliotek og grupperom, er du tvunget til å tilbringe mesteparten av døgnet på samme sted.

Dag inn og dag ut sitter du foran den samme pulten. Du stirrer inn i den samme skjermen med 100 svarte firkanter, dine ukjente medstudenter.

Du har et spørsmål til foreleser. Å ta ordet i fysisk forelesning er skummelt. Å ta mikrofonen selv foran 100 svarte bokser og avbryte lærer i Zoom-rommet er helt uaktuelt.

Studiestedene må ta konsekvensene av at mange sliter.

I en forelesningssal hadde du spurt sidemannen om hjelp. Det er slutt på spontane interaksjoner og diskusjoner over lunsjen i kantinen og på vei inn til forelesning. Står du fast, ja da står du hardt fast.

På kvelden er det vanskelig å gjøre noe annet enn å sitte inne. Ikke burde vi samles i større grupper, og når du har flyttet langt er det ikke så greit å dra hjem heller.

Som du skjønner, Bent Høie, er dagens studiehverdag mildt sagt utfordrende. Dette kommer på toppen av en allerede alvorlig situasjon.

Allerede i 2018 savnet en av fire studenter noen å være sammen med. Hvor mange tror du savner det i dag?

Et samfunnsproblem

Unge som sliter er et samfunnsproblem.

Vi må sørge for at studentene har et nettverk og mulighet til å få hjelp når livet blir vanskelig.

Vi må slutte å fokusere på statistikk og frafallstall når det egentlig handler om at unge mennesker har dårlig livskvalitet og ikke når målene sine på grunn av psykiske plager som nedstemthet og angst.

Vi trenger tilbud med tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og tilgjengelighet, og at studentene er informert om at disse hjelpetilbudene finnes.

Dette er et 10-årsjubileum vi ikke vil feire.

Studiestedene må ta konsekvensene av at mange sliter. De må tilrettelegge for god digital undervisning samtidig som de fysiske møteplassene blir ivaretatt på en fornuftig måte.

Det må jobbes systematisk for å unngå at studenter føler seg alene og ensomme og det må bevilges penger til dette arbeidet. Det er viktig at vi tar resultatene fra undersøkelsene på alvor.

Og forresten. Hvorfor undersøker vi bare studentenes helse og trivsel hvert fjerde år? Vi trenger å vite hvor skoen trykker for å sette inn riktige tiltak, og 2018 er ærlig talt et helt liv siden.

Det er bedre og billigere å hjelpe studenter som sliter nå enn å fange opp de som faller fra i systemet om noen år.

Vi trenger penger til bedre kartlegging, et bedre tilbud på studiestedene og til informasjonskampanjer om disse tilbudene. I tillegg må dialogen mellom studenthelsetjenesten og primærhelsetjenesten styrkes for å fange opp de som faller imellom.

Hva sier du, Bent Høie, vil du hjelpe oss med dette?