Til Kristin Roseth Aass og andre som er urolig etter SVs landsmøtevedtak om økt selvbestemmelse for kvinner i abortsaker.
Jeg har forståelse for at måten dette vedtaket har blitt fremstilt på har gjort mange bekymret, så la meg benytte muligheten til å oppklare hva det er landsmøtet til SV har vedtatt.
Det SV har vedtatt er noen overordna prinsipper som skal gjelde, nemlig «avskaff abortnemndene», og at kvinner skal få økt selvbestemmelse.
SV har ikke vedtatt selvbestemmelse til uke 22, men at «dagens yttergrense for lovlig abort, som gjelder levedyktighet, forblir uendret, men det er kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal gjennomføres».
Det betyr at om medisinske fremskritt gjør at uketallet for når et foster kan være levedyktig går ned, så er det dette som gjelder.
SV vil ikke utvide grensa for når det skal være mulig å ta abort i Norge. I dag åpner loven for at aborter, etter gitte kriterier, kan utføres fram til fosteret er levedyktig. Dette er det bred politisk enighet om.
Spørsmålet er hvem som skal kunne ta dette valget etter uke 12, som er dagens grense for sjølbestemt abort: skal det være kvinnen sjøl eller ei nemnd?
I SV har vi lyttet til kvinner som etter uke 12 har fått beskjed om at fosteret er alvorlig sykt eller ikke levedyktig, eller at kvinnen selv er alvorlig syk.
Det kan for eksempel være kvinner som har fått påvist kreft, og ikke kan gjennomføre kreftbehandling under en graviditet.
Disse kvinnene står da ovenfor det vanskelige spørsmålet om de skal gjennomføre en seinabort. Deretter må de søke om å få gjennomført seinaborten, og så må de møte i en abortnemnd, som tar den endelige avgjørelsen.
Ingen ønsker seinaborter. Det er en stor psykisk og fysisk påkjenning å gjennomføre.
I 2020 ble 95,4 prosent av alle aborter gjennomført før uke 12. Av disse gjennomførte 82,6 prosent aborten før uke 9.
Og i Norge, i motsetning til USA som ofte trekkes frem, så har alle kvinner mulighet til å få utført en abort før uke 12, om de ønsker det.
Det er nettopp fordi dette er krevende spørsmål at landsmøtet også har vedtatt at kvinner som står i denne vanskelige situasjonen skal ha «en lovfestet rettighet i helselovgivningen som innebærer at kvinner får rett på rådgivning i forbindelse med vurdering, gjennomføring og i etterkant av abort. Rådgivningen skal gis fra en tjeneste med medisinsk og psykologisk kompetanse. Tjenesten skal ha særlig fokus på de kvinnene som gjennomgår senabort. Kvinner i hele landet skal sikres rett til tilgang på en slik tjeneste og tjenesten skal være frivillig.»
SV også har lenge vært opptatt av å sikre at alle barn som fødes skal bli tatt godt vare på. I dag er det altfor mange foreldre med barn med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelser eller annet som opplever at de ikke får den hjelpen de trenger.
Det er også mange aleneforsørgere som sliter med å få endene til å møtes. Velferd og sterke fellesskap er nødvendig for at folk skal ha reelle valg.
Vi vil lytte til innvendinger fra helsepersonell, og det vedtaket ikke sier noe om, er hvordan kriteriene i dagens lov skal håndteres i et lovarbeid. Og det er åpenbart at fagfolk og helsearbeidere må ha en viktig rolle i et slikt arbeid.
Det gjelder også dilemmaer som er trukket frem, når det gjelder grenseoppgangen mellom fosterets vern og kvinnens rett til å bestemme.
I 2020 behandlet abortnemndene 377 søknader om abort mellom uke 12 og uke 18. 0,5 prosent av disse søknadene ble avslått. Ifølge abortloven kan ikke en abort gjennomføres etter uke 18 «med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det».
Nemndene behandlet i fjor 153 søknader om abort i uke 19, 20 og 21. 3,3 prosent av søknadene om abort mellom uke 19 og 21, ble avslått.
Dette viser at de kvinnene som søker om seinabort har en veldig god grunn til det, og at nemndene i all hovedsak er enig i det.
Erfaringer fra andre land viser også at det ikke blir utført flere seinaborter selv om kvinner får lov å bestemme sjøl. Det er ikke flere som tar seinabort i eksempelvis Sverige som har 18 uker selvbestemt abort.
Det er altså ingen sammenheng mellom regelverk og antall seinaborter. Grunnen er enkel – ingen ønsker å ta seinaborter. Kvinner gjør det fordi de må.
SV kommer ikke til å foreslå drastiske endringer over natta. Vi vil hente erfaringer fra andre land og inviterer til bredt samarbeid om en ny abortlov. Men våre prinsipper for en ny lov er tydelige: Rådgivningstjenesten må bygges ut og være tilgjengelig over hele landet, og avgjørelsen skal flyttes fra nemnd til kvinne.
Å fjerne nemndene har lenge vært et krav fra kvinnebevegelsen. Men det er nemndene som i dag vurderer om kriteriene for abort er oppfylt etter uke 12, og når vi mener at nemndene skal fjernes så må kvinnene få økt selvbestemmelse, og rett til bedre rådgiving.
Hvis ikke fjernes muligheten til å ta abort etter uke 12. Og den uunngåelige konsekvensen av å fjerne nemndene er derfor økt sjølbestemmelse.
Les også:
