Vi har strengt tatt ikke et helsevesen i Norge. Vi har et sykevesen. Omtrent 97 av 100 norske helsekroner går til å reparere skader og sykdom som allerede har inntruffet.
Forebygging, som både er mer effektivt og rimeligere enn å behandle, blir avspist med smuler. Når vi samtidig vet at 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge er ikke-smittsomme sykdommer (som f.eks. kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2) som i stor grad kan forebygges, er det vanskelig å forstå hvorfor politikerne våre ikke prioriterer annerledes.
Andelen eldre og kronisk syke i samfunnet er raskt økende. De totale helseutgiftene våre har passert 400 milliarder kroner i året. En drastisk kursendring med mer forebygging, for å behandle mindre, er helt nødvendig.
Bare slik kan vi forhindre at vi i løpet av noen tiår vil havne i en situasjon hvor de totale helse- og trygdeutgiftene blir så store at vi risikerer at helsevesenet vårt, og faktisk hele velferdssamfunnet kneler.
Selv oljefondet vårt vil ikke være tilstrekkelig for å absorbere disse økte kostnadene. Det må en kursendring til.
Her er våre tre nyttårsønsker:
Investér i forebygging og folkehelse nå!
For hver krone vi investerer i forebygging kan vi forvente å få tilbake 14 kroner. Du behøver ikke være aksjemegler for å se at dette er en svært god investering.
Likevel blir noen av de beste folkehelsetiltakene våre, som det å innføre en times fysisk aktivitet i skolen og et gratis, sunt skolemåltid hver dag, skrotet av politikerne våre, gang på gang. Også i år ble disse forslagene, som var en del av Hurdalsplattformen, puttet i skuffen av regjeringen for å spare penger.
Samfunnsøkonomisk er dette i beste fall uklokt, i verste fall vitner det om grov økonomisk uforstand. Ved å ikke gjøre disse relativt små investeringene i folkehelsen kan vi forvente å få formidable kostnader i framtiden.
Å la barn få lov til å bevege seg litt mer på skolen er ikke spesielt dyrt. Inaktivitet, derimot, det koster. De totale kostnadene ved inaktivitet i Norge er estimert til omtrent 239 milliarder per år.
Sannsynligvis vil det å innføre et vedtak om at alle norske skolebarn er garantert minst én time med fysisk aktivitet hver dag, være det viktigste folkehelsetiltaket siden Røykeloven.
Kjære politikere - hva venter dere på?
Du og jeg må bidra!
Vi nordmenn er ikke så aktive og sunne som vi liker å tro. Mer enn 70 prosent av oss er inaktive og beveger oss mindre enn de anbefalte 150 minuttene i uken. Sju av ti er overvektige, og mer enn to av ti har sykelig overvekt.
Tallene er nedslående, og viser et Norge i fysisk forfall. Faktisk er Norge, målt ved andelen av befolkningen som er sykemeldt eller ufør, verdens sykeste land.
De fleste sykdommene som rammer oss kan vi være med på å forebygge, blant annet ved fysisk aktivitet og kosthold. Og det er mye mindre som skal til enn det mange tror.
Litt mer bevegelse i hverdagen, for eksempel en spasertur et par ganger i uken, eller å bytte ut en usunn matvare med en litt sunnere, vil kunne bidra mye til både din helse og folkehelsen.
Ikke bruk tid på å klekke ut det perfekte treningsprogrammet eller kostholdet, det er det nemlig ingen som klarer å følge. Den beste endringen er den du får til, og absolutt alle monner drar. Litt er alltid bedre enn ingenting!
Trening som medisin i helsevesenet
Trening er medisin. For mange pasientgrupper er persontilpasset trening viktig. Tilpasset trening gjør at pasientene tåler behandlingen bedre, får bedre behandlingsresultater, færre bivirkninger, bedre mental helse og de kommer raskere tilbake i jobb.
Trening som medisin er god helseøkonomi og god samfunnsøkonomi. Nesten 37 000 av oss vil få en kreftdiagnose i løpet av 2023, og mer enn 320 000 av oss lever med en kreftdiagnose, eller har blitt friske fra kreft.
Aktiv mot kreft har de siste 15 årene tilrettelagt for at kreftpasienter skal få mulighet til å få persontilpasset trening som en del av sin behandling ved etablering av Pusterom (treningssentre) på norske sykehus. Dette er et eksisterende tilbud som alle kreftpasienter bør få henvisning til på diagnosetidspunktet.
Likevel er det mange kreftpasienter som i dag ikke får dette tilbudet fordi det ikke er en del av pakkeforløpet. Å innføre henvisning til tilpasset trening for kreftpasienter (og andre pasientgrupper) er et godt eksempel på vel anvendte helsekroner og en investering i fremtiden.
FNs tredje bærekraftsmål er god helse og livskvalitet. Som et ledd i dette har Norge forpliktet seg til FNs og WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 prosent innen 2030.
Manglende satsing over tid på forebygging og folkehelse gjør at vi har en lang vei å gå for å nå dette målet.
La 2023 blir året for det «sunne skiftet», der vi sammen endrer kurs og gjenreiser den norske folkehelsen!
