NRK Meny
Kronikk

Vår tids Narcos

Colombia kan ha funnet nøkkelen til å knekke narkobaronenes makt.

TOPSHOT-COLOMBIA-FARC-COCA-ERADICATION-PLAN

En soldat vokter en kokaplantasje i Antioquia, Colombia. Fredsavtalen med FARC-geriljaen åpner for en mer effektiv kamp mot de andre halvmilitære gruppene som tjener på narkotrafikken. Det kan på sikt løse Colombias narkotikaproblem, skriver kronikkforfatteren.

Foto: RAUL ARBOLEDA / AFP

Mens tredje sesong av Narcos ruller over TV-skjermene, går den seneste sesongen live i alle kanaler i Colombia. Med mindre president Trump nå insisterer på å fortsette med de siste tiårs mislykkete narkotikapolitikk, kan det sågar bli siste sesong.

Dagens Pablo Escobar heter Dairo Antonio Úsuga, bedre kjent som «Otoniel». Han leder verdens største kokainprodusent fra en jaget tilværelse i jungelen rundt Urabá-golfen lengst vest på Colombias karibiske kyst. I tre år har ordensmakten jobbet med å ta ut ham og hans ledergruppe i Operasjon Agamemnon. 3200 soldater og politi deltar nå i den største menneskejakten i colombiansk historie.

Organisasjonen hans heter på folkemunnne Los Urabeños, og teller omlag 3000 medlemmer og tre ganger så mange i assosierte grupper rundt i landet. Myndighetene har imidlertid besluttet å kalle den Clan del Golfo for ikke å stigmatisere de opprinnelige urabeños, befolkningen i Urabá-regionen. Selv bruker organisasjonen navnet AGC, Autodefensas Gaitanistas de Colombia, og insisterer på at den er en paramilitær organisasjon.

Soldater og politi deltar nå i den største menneskejakten i colombiansk historie.

Narko-terrorisme

Dens arbeidsmetoder har imidlertid vært en syntese av alle kapitler i narkoindustriens mørke historie i Colombia. Under myndighetens stadig økende press, har de svart med narkoterrorisme à la Medellín-kartellet: Minst 15 polititjenestemenn har i år blitt likvidert av leiemordere etter at Clan del Golfo utlovet en skuddpremie på 6000 kroner. Som Cali-kartellet har de skapt omfattende strukturer av legale forretninger for å hvitvaske inntektene og kooptere og korrumpere samfunnets eliter.

I likhet med de rurale organisasjonene som overtok kontrollen over kokaintrafikken etter kartellene – gerilja og paramilitære - har de territoriell og sosial kontroll i strategiske områder. Det innebærer også tung representasjon i mange av av Colombias politiske institusjoner. Deres eget bidrag til narkotrafikkens evolusjon er integrasjon av hundrevis av pandillas (gategjenger) i landets storbyer for å øke markedet og styrke den sosiale kontrollen.

Fredsavtalen gir muligheter

Likevel tilbyr Clan del Golfo nå å legge ned virksomheten. Hittil har to dårlige passbilder vært de eneste bildene offentligheten har hatt av «Otoniel», men den 5. september, fem dager etter at militæret hadde drept hans nestkommanderende, «Gavilán», la mafiabossen ut en youtube-video der han i full militær mundur tilbyr staten å overgi seg og organisasjonen på visse betingelser.

Hvis Colombia lykkes med en demobilisering av narkoparamilitære Clan del Golfo og en eventuell fredsavtale med ELN-geriljaen, som det nylig ble inngått våpenhvile med, vil landets to største kokainprodusenter være historie. Epoken med gerilja og paramilitære med territoriell kontroll som tok over kokainindustrien etter Cali-kartellet for 20 år siden, vil være over.

Fredsavtalen med FARC representerer primært et brudd med flere tiårs krig mot landets narkotikaproduksjon med maktbruk.

Slik mange håpet, har FARC-geriljaens demobilisering styrket ordensmaktens kapasitet til å bekjempe disse gjenværende illegale gruppene. Men Colombias fredsavtale med FARC representerer primært et brudd med flere tiårs krig mot landets narkotikaproduksjon med maktbruk.

Støtte til kokabøndene

Avtalen innebærer riktignok en opptrapping av kampen mot narkoparamilitære grupper, men sprøyting av kokamarkene med plantegift skal ikke lenger praktiseres.

Colombia's President Juan Manuel Santos takes part in ceremony that aims to help farmers grow alternative crops as they give up coca in Guaviare

Colombias president Juan Manuel Santos river opp kokaplanter i en markering av myndighetenes aksjon for å få kokabøndene til å dyrke andre avlinger.

Foto: HANDOUT / Reuters

Manuell fjerning av kokaplanter er en siste utvei, men frivillig overgang til legale vekster skal være den første og foretrukne løsning for landets rundt 132 000 kokadyrkende familier.

Disse skal få støtte til å dyrke alternative avlinger, men siden dette sjelden har fungert som strategi alene, er det i denne avtalen kun et element i en satsing på integrert rural utvikling: Formalisering av jordeierskap, etablering av et veinett som muliggjør handel med jordbruksprodukter, strøm og vann til de isolerte samfunnene på landsbygda, helsetjenester og skole. Kort sagt: statlig tilstedeværelse.

USA tviler og truer

Ulempen med den nye strategien er at den har resultert i en voldsom vekst i kokaarealet de siste tre årene, siden mange bønder har plantet koka for å kvalifisere til støtte gjennom omleggingsprogrammet.

Colombia kan nå være i ferd med å løse narkotikaproblemet.

USA har spesielt uttrykt sin misnøye med at Colombia har stanset giftsprøytingen og har truet med å kutte i støtten til implementering av avtalen.

I forrige uke truet Trump sågar med å fjerne Colombia fra listen over land som samarbeider på narkotikafeltet – noe som sist skjedde i 1996 etter at Cali-kartellet hadde sprøytet penger inn i presidentvalget i landet.

Økonomisk utvikling er løsningen

Men Colombia kan nå være i ferd med å løse narkotikaproblemet. Ikke i betydningen å eliminere all produksjon, men ved å redusere den til et nivå der den ikke lenger holder landet i et jerngrep som forhindrer den økonomiske og sosiale utvikling som gradvis ville gjort kriminelle aktiviteter mindre attraktive.

Hvis Colombia skulle finne denne nøkkelen, vil man også være nærmere en løsning på den fastlåste narkokrigen i Afghanistan. Men da må både USA og verdenssamfunnet erkjenne at den tradisjonelle krigen mot narkotika ikke har fungert.

Alternativet vil være tidkrevende og kostbart, men det er ingen vei utenom for å unngå stadig nye sesonger av Narcos.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter