De tre står tiltalt for å støtte en terrororganisasjon i Oslo tingrett. Retten skal ta stilling til skyldspørsmålet, og det er et viktig signal fra påtalemyndigheten at personer som kobles til Den islamske staten (IS) stilles for retten.
Liten risiko for straff
Gruppen som opererer i Irak og Syria er en av verdens farligste terrororganisasjoner og det er selvsagt uakseptabelt at norske borgere reiser for å slutte seg til gruppen, eller støtter IS med våpen, utstyr eller penger.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Når det er sagt er det all mulig grunn til å spørre hvor stor faren er for å bli stilt for retten om man planlegger å slutte seg til grupper som IS eller Al Qaida eller på andre måter gi økonomisk eller materiell støtte til en terrororganisasjon.
Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er det omtrent 70 personer som har reist til Irak og Syria for å krige, hovedparten har sluttet seg til terrorgrupper. Dette er de personene sikkerhetstjenestene har sikker kunnskap om. I tillegg anslår kilder overfor både meg og andre journalister at det reelle tallet er høyere, kanskje mer enn dobbelt så høyt.
Hvis vi antar at det reelle tallet er et sted mellom 70 og 150, kan man anslå at mellom to og fem prosent av alle syriafarerne har blitt tiltalt for å slutte seg til en terrorgruppe. Uavhengig av utfallet etter fem uker i Oslo tingrett og en eventuell ankesak, kan en slik tiltale neppe virke veldig avskrekkende.
Særlig ikke når syriafarerne er overbevist om at hellig krig, jihad, i det gamle Stor-Syria, også kjent som Levanten, er obligatorisk og en plikt for alle muslimer. En plikt på samme måte som faste, bønn og pilegrimsreisen til Mekka.
FØLG RETTSSAKEN:Siste nytt fra NRKs nyhetssenter
Vanskelig jus
Bakgrunnen for at så få er tiltalt er delvis at bevisoppgaven er krevende. Det er utfordrende for myndighetene å bevise hva syriafarerne gjør under sine opphold i krigssonen og det er enda vanskeligere å bevise forsett, altså hva noen planlegger å gjøre.
Men det blir ikke enklere av at politikerne har somlet med å innføre et lovverk som ville gitt politiet utvidede hjemler. Både den rødgrønne regjeringen og Høyre-Frp-regjeringen har nå i tre år hatt et lovforslag som ville gjort det lettere for politiet å ta ut tiltale på arbeidsbordet. Men etter en høringsrunde i fjor sommer har det vært stille om lovforslaget. Et forslag som vil gjøre det forbudt å verve seg til krig i områder som Syria eller Irak. Tilsynelatende er det ingen umiddelbare planer om å legge frem saken for Stortinget.
Det har nå gått tre år siden arbeidet med lovforslaget startet, og tre år siden de første muslimene reiste fra Norge for å kjempe hellig krig i Syria. Mange er kommet hjem og flere av de vil sannsynligvis aldri kunne straffeforfølges.
Dessverre føyer dette seg inn i et mønster. Fra 11. september har norske myndigheter gradvis strammet inn lovverket mot terrorisme og gitt Politiets sikkerhetstjeneste (PST) noe utvidede fullmakter.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Men dessverre har radikale islamistiske miljøer ofte vært i forkant av utviklingen. Det gir grunn til å stille et berettiget spørsmål om hvorvidt vi i dag har politiske prosesser som evner å verge befolkningen mot et lite miljø som kan ha dødelige hensikter, også i Norge.
Dessverre kan det se ut til at norske myndigheter ikke ser noen grunn til å snu seg rundt når Norge blir brukt som base for støtte til terrororganisasjoner i utlandet. En hastebehandling av lovforslaget fra Justisdepartementet ville være uvanlig, men ikke umulig. Det ble gjort blant annet da Stortinget i sin tid vedtok et forbud mot omskjæring av kvinner.
Man kan selvsagt spørre seg om hvor stor preventiv effekt et strengere lovverk vil ha. For dem som har planer om å slutte seg til grupper som IS og Al Qaida vil selvsagt effekten være begrenset. Men man kan ikke helt utelukke at det vil ha en effekt.
Terror i USA vs. Europa
La oss sammenlikne situasjonen i USA med Europa. I USA bor det omtrent to millioner muslimer. Av disse har bare noen titalls reist til Syria og Irak for å slutte seg til terrorgrupper.
Fra Europa har det reist minst 3.000. Selv om det også er andre grunner til at muslimer ikke reiser ut av USA for å kjempe hellig krig, er det vanskelig å se bort fra at muligheten for et liv bak murene i flere titalls år om det blir avslørt at man har pakket bagasjen for å slutte seg til Den islamske staten kan virke avskrekkende.
Eksempelet viser at straff kan ha en preventiv virkning. Det kan heller ikke være noen menneskerettighet å reise ut av landet for å slutte seg til en terrororganisasjon. I dag forteller Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om samtaler de har med syriafarerne før de reiser, samtaler som ofte ikke fører frem.
Stort sett er de allerede så overbevist at det er for sent å gripe inn. Nå er det på tide å få på plass et lovverk som gir politiet flere verktøy enn vennlig overbevisning.
