NRK Meny
Kronikk

Sykehusfusjonen må granskes

Gjentatte uheldige hendelser både ved Ahus og Oslo universitetssykehus gjør kravet presserende: Iverksett en uavhengig granskning av sykehusomstillingene i hovedstadsområdet!

Aker sykehus

Nedleggelse av Aker sykehus var ikke en del av planen da man vedtok nye Ahus, men protester og motforestillinger og faglige innvendinger kunne ikke hindre at det likevel skjedde. Hvorfor? spør kronikkforfatterne, og krever en uavhengig granskning av hele sykehusomstillingen i Oslo-området.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Omstillingene av sykehusene i Oslo-området ble vedtatt av Helse Sør-Øst (HSØ) i 2008. I årene som har fulgt har vi sett gjentatte uheldige hendelser både ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og Oslo universitetssykehus (OUS). Et flertall av hendelsene kan tilskrives sviktende planlegging med manglende behandlingskapasitet og dårlig organisering.

En hovedforklaring på kapasitetsproblemene er nedleggelsen av Aker sykehus. Aker ble trukket inn i fusjonen av sykehusene i Oslo i siste time. Den senere nedleggelsen medførte overføring av et befolkningsgrunnlag på 160.000 til Ahus. Dette var 130.000 flere enn det nybygde sykehuset var skalert for. Også i OUS ble mange Aker-pasienter presset inn i allerede overfylte bygg.

LES OGSÅ INTERVJU: - OUS må granskes

«På papiret»-løsning

Hvorfor bestemte HSØ seg for å innlemme Aker sykehus i fusjonen?

Nedleggelse av Aker var ikke en del av planen da man vedtok nye Ahus. Tvert i mot uttalte Bente Mikkelsen til Aftenposten i 2003 at Aker skulle utbygges.

Pasientoverføringen fra Aker bar med seg 1,7 milliarder i rammetilskudd, og løste økonomiproblemet på papiret.

Forklaringen kan ligge i finansieringen. Aker kan ha blitt nedlagt for å løse et ellers kommende årlig underskudd ved Ahus. Helse Sør-Øst skulle i utgangspunktet ta en tredjedel av regningen, men planen ble endret og Ahus måtte også betale HSØ sin del. Sykehusets prislapp på mer enn 8 milliarder medførte en svær rentebelastning. Regnestykket så ikke ut til å gå i hop. Men pasientoverføringen fra Aker bar med seg 1,7 milliarder i rammetilskudd, og løste økonomiproblemet på papiret. Det gjensto da bare å få plass til pasientene i planene.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Uttalte bekymringer

Det verserer ulike historier om hvordan ledelsen i det regionale helseforetaket fikk plass til 130.000 flere enn det Ahus kort tid før var planlagt for. I boka «Feil medisin» peker Are Saastad på urealistiske forutsetninger i Sintef sine beregninger. Også andre har gitt liknende forklaringer. Liggetid ble skrudd ned og effektivitet opp. Pasientgrupper ble utelatt. Befolkningstallene som ble lagt til grunn var foreldet. Man planla med tall som ikke var riktige.

Varslene ble ikke hørt, verken av direktørene, det regionale helseforetaket, deres styrer eller av de politiske myndighetene.

Det har ikke manglet på innvendinger. Ved høringsrunden i 2008 advarte Legeforeningen mot høy risiko grunnet feilaktige kapasitet- og sengetallsberegninger. Tillitsvalgte leger ved Ahus skrev i 2009 til sykehusets direktør; det var ikke plass til alle pasientene man planla å ta inn i sykehuset. Også i OUS ble det reist bekymring. Varslene ble ikke hørt, verken av direktørene, det regionale helseforetaket, deres styrer eller av de politiske myndighetene. Riksrevisjonen har senere rettet sterk kritikk mot planleggingsarbeidet som ble lagt til grunn i prosessen, men også departementet har fått kritikk for sviktende eierstyring når problemene etter hvert meldte seg.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Kritiske spørsmål

Hvilken rolle har tilsynsmyndighetene hatt i prosessen?

I 2010 sendte Fylkeslegen i Oslo et brev til Oslo Universitetssykehus med kritiske spørsmål til sykehusets håndtering av omstillingsprosessen. Brevet skapte bekymring i sykehusets øverste ledelse. Helsetilsynets direktør (og fylkeslegens overordnede) møtte opp på sykehusdirektørens kontor, og kort tid etter ble Fylkeslegens brev trukket tilbake. Helsetilsynet og sykehusene sorterer begge under helsedepartementet. Denne organiseringen har gitt grobunn for spørsmål om tilsynet har den nødvendige distanse til virksomheten som skal tilses.

Helsetilsynets direktør møtte opp på sykehusdirektørens kontor, og kort tid etter ble Fylkeslegens brev trukket tilbake.

I England har helsetilsynets (Commision for Quality of Care) rolle vært kritisert etter skandalen som har rystet Mid-Staff Hospital. En uavhengig granskning av sykehuset avdekket omfattende svikt i kvaliteten på tjenestene i perioden 2006-2009. Gjentatte varsler og faretegn ble ignorert. I etterkant av avsløringene har det fremkommet at helsetilsynets arbeidsmetodikk ikke var egnet til å sikre kvaliteten i tjenestene. I sommer ble det også avslørt at tilsynet har bidratt til å skjule en rapport om forhøyet dødelighet ved et annet sykehus. Øverste leder har fratrådt sammen flere høyt plasserte undersåtter.

Uavhengig granskning!

Omstillingene her hjemme har hatt, og vil fremover ha stor betydning for behandlingstilbudet til innbyggerne i hovedstadsområdet. Konsekvensene har delvis kommet frem gjennom enkelthistorier om behandlingssvikt, og gjennom en kraftig økning i antallet klager rettet til pasientskadeerstatningen og pasientombudene. Våre tilsynsmyndigheter har imidlertid stort sett gjort vurderinger av enkelthendelser. Dette gjennomføres ved skriftlige henstillinger med tilhørende svar fra sykehuset. Tilsynsmetodikken er lite egnet til å avdekke den egentlige årsakssammenheng, og det er krevende med sikkerhet å knytte hendelsene til systemsvikt. Det har heller ikke blitt gjort noen følge-evaluering av omstillingen som opprinnelig planlagt. Vi har derfor ingen god oversikt over den samlede betydning omstillingene har hatt for pasientbehandlingen.

Det bør gjøres en strukturert uavhengig granskning av hvilke følger omstillingsprosessene som Helse Sør-Øst iverksatte i 2008 har hatt. Det bør også klarlegges hvilken rolle foretaksstyrene, tilsynet og departementet har hatt, og endelig hva som var beslutningsgrunnlaget for pasientoverføringen og nedleggelsen av Aker sykehus.

I England fikk den da sittende regjering 81 henstillinger før granskning endelig ble iverksatt. Vi bør klare oss med færre.