En indisk mann saksøker den norske stat fordi kona døde etter å ha vært surrogatmor for et norsk par. Dette har skapt oppmerksomhet og politiske kommentarer gis i tur og orden.
Det er typisk for surrogatidebatten at den siste saken setter tonen. Nå er det en indisk enkemann som det er lett å sympatisere med. Da er alle skeptiske til surrogati. Om mediene omtaler en ressurssterk og sympatisk nordmann som har hentet barn i utlandet, blir man straks mykere i kantene.
Overraskende uttalelse
Familiepolitisk talskvinne i Fremskrittspartiet, Solveig Horne, uttaler til min store overraskelse følgende: «Frp er redd for at det kan komme flere slike saker i kjølvannet av dette. Det som er viktig her er at alle partiene som er mot surrogati tør å ta debatten om dette skal få strafferettslige konsekvenser hvis du benytter deg av surrogati i utlandet».
Det er en pussig uttalelse siden Frp for to måneder siden stemte for å oppheve straffebestemmelsen for surrogati for privatpersoner. Den 27. mai ble KrF stående alene da alle de andre partiene gikk inn for å fjerne denne bestemmelsen. Loven kunne frem til da ramme norske borgere som benyttet surrogati. Dette ble fjernet, ikke bare hva gjelder surrogati i utlandet, men også i Norge!
Ut mot egen regjering
Kjersti Toppe (SP) langer ut mot sin egen regjering på NRK Ytring. «Det er rått og kynisk å ikkje ta ansvar for kvinna som føder dei norske statsborgarane», skriver hun. Toppe mener det er gode grunner for at norske myndigheter skal gi enkemannen medisinsk og økonomisk bistand, for å kompensere for den rød-grønne liberale politikken.
Det er grunn til å gi honnør til Kjersti Toppe for ta kampen mot surrogati. Problemet er at hun har tapt viktige kamper i eget parti og egen regjering. Den rød-grønne regjeringen har liberalisert lovverket.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Motsigelser
Venstrepolitiker Abid Q. Raja uttaler prisverdig til Vårt Land at norske myndigheter må «gi borgerne klar beskjed om at dette ikke er moralsk og etisk forsvarlig». Han begrunner det blant annet med å vise til at barna vil lete etter sine biologiske foreldre. Samtidig som Venstre i sitt program åpner for at mange flere barn skal vokse opp uten sitt biologiske opphav.
Vi må også glede oss over at Aps helsepolitiske talsmann, Håkon Haugli, uttaler at norske myndigheter må fraråde surrogati (Vårt Land 5. august). Det er så vidt jeg har kunnet se første gang han sier dette. Haugli har i Stortinget kritisert KrF for i det hele tatt å ta opp spørsmålet om hvordan vi kan forebygge surrogati.
Alle disse partiene har stemt for lovendringene som Kjersti Toppe ganske riktig omtaler som liberalisering. De har lagt til rette, og gjort det enklere for nordmenn å utnytte kvinner i andre land for å skaffe seg barn.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Regjeringssvikten
Hvor har regjeringen sviktet når det gjelder surrogati?
- De har åpnet for surrogati ved å endre bioteknologiloven, slik at privatpersoner ikke rammes av forbudet mot eggdonasjon og surrogati.
- Mot Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets klare råd har de laget en midlertidig lov som legger til rette for par som benytter surrogati, og som vil bli forsøkt brukt som brekkstang for ytterligere liberalisering.
-
De har tonet ned frarådingen til norske borgere.
- De har valgt en rettighetslinje i barnepolitikken der voksne som ikke får hjelp til å få barn blir «diskriminert» og har krav på «likebehandling.» De bygger på et prinsipp som utfordrer surrogatiforbudet og setter det under press.
Med unntak av punktet om frarådingen som håndteres av regjeringen, har også de andre partiene vært med på dette.
Industrialisert barneproduksjon
Surrogatiklinikkene driver industrialisert barneproduksjon. Det utfordrer vårt menneskesyn og er verken i barns, kvinners eller samfunnets interesse.
Det er godt å se at politikere fra mange partier nå uttaler seg kritisk til surrogati. Denne gangen er bakteppet en indisk enkemann vi alle har sterk sympati for. Hvem er den neste som står frem med en personlig historie om surrogati? Og hvor blåser vinden da?
