I sitt svar til min kronikk på NRK Ytring kan jeg ikke se at direktør i Energi Norge, Toini Løvseth, i det hele tatt adresserer det som er mine hovedpunkter når det gjelder kraftmarkedet:
Strøm skal ikke være en handelsvare over børs. Det er et fellesgode som har en særlig betydning i Norge, som er Europas kaldeste, mørkeste og energirikeste land. Om kraftbørsen NordPool drives effektivt har derfor ingenting med mine argumenter å gjøre. Dette kunne en offentlig eid omsetningssentral – slik NordPool var da den etablert med Statnett som eier – gjort like godt.
Men det er interessant å se på NordPools regnskaper, og kanskje særlig holdt opp mot antall mennesker de betaler lønn for i Norge. Går en videre til Euronexts regnskaper blir sannheten enda mer åpenbar. Og regner en sammen hva som forsvinner av fortjeneste og utbytte til utenlandske eiere i kraftbørs og strømselgere, blir det milliardbeløp.
Strømselgernes profitt er det bare å sjekke i årsregnskapene. Se på NorgesEnergi, Fjordkraft og Hafslund til å begynne med. Se på aksjonærene i disse selskapene. Og tenk deretter på hvordan 2021 regnskapene kommer til å se ut i forhold til 2020 regnskapene.
Strømselgerne pakker finurlige tilbud, uten noen tilleggsverdi, noe også norske forbrukermyndigheter har angrepet mer enn tydelig.
Strøm er strøm og trenger ingen utenlandsk eid børs for effektivt kjøp og salg.
Gudskjelov sitter de offentlig eide kraftprodusentene igjen med god fortjeneste. Det skulle også bare mangle: I 100 år har disse selskapene langsiktig investert i kraftanlegg, som produserer billig elektrisk kraft. Selvsagt skal den som har investert milliarder i fysiske kraftverk og -nett, ha betalt for det, for det er jo de som skaper verdiene!
Utveksling av elektrisk kraft med andre land hadde god mening for 30 år siden, da kablene ble bygget for å frakte norsk strøm ut av landet på dagtid – hvis vi hadde overskudd – og få tilbake strøm produsert fra varmekraftverk i andre land på nattetid, fordi varmekraftverkene mest hensiktsmessig måtte kjøres med samme kapasitet hele døgnet.
Men den situasjonen er dramatisk endret, fordi land etter land i Europa har lagt ned og legger ned kull- og oljefyrte kraftverk. Resten av Europa vil i overskuelig framtid ha stort behov for import av strøm – dette er ingen midlertidig situasjon hvis en ser på tallene for selvforsyningsgrad. Norge står i en enestående forhandlingssituasjon her, fordi vi både har vannkraft og ren naturgass.
Og snakket om lite nedbør som årsak til nedkjørte magasiner er bare sludder: Norge har en magasineringskapasitet på 70 prosent av årsproduksjonen.
Den skal brukes for å sikre trygg, rimelig og langsiktig strøm til norsk industri og norske husholdninger. Ikke til et markedsspill for å maksimere kortsiktig profitt.
At interesseorganisasjonen for aktørene i den norske kraftbransjen ikke vil innse de strukturelle problemene i bransjen, er høyst problematisk.
