Mange av oss som er kronisk syke, er også kronisk fattige.
Er du da så himla uheldig at du bor i sone NO2, et nytt begrep jeg har lært i år, er du fortapt i et pengesluk.
Da hjelper det lite med en 70–90 prosent støtte av en snittpris som går langt utover rimelighetens grenser.
Som er langt høyere enn det man bør kunne forvente av en naturressurs som vi i fellesskap eier som borgere av Norge.
Og som knapt koster øre å produsere.
For ikke å snakke om den nye nettleiemodellen som hindrer deg i å vaske opp, vaske tøy og koke kaffe samtidig, i en hverdag hvor man har 10 minutter daglig «friskhet» til å få unna noe husarbeid.
Mange syke trenger strøm til å drifte diverse apparater og duppeditter som er livsviktige, og som gjør hverdagen litt mer utholdelig.
Det er en skjebnens ironi å bli født i kalde og værharde Norge, med kuldeurtikaria. Ikke bare jeg, men alle mine barn også.
Jeg og mine barn trenger strøm for å unngå smertefulle utslett, anafylaksi og en haug andre hemmende og skremmende symptomer.
For å holde sykdommen noenlunde i sjakk er vi fullstendig avhengig av en jevn temperatur i alle rom. Det å bevege seg fra en temperatur i et rom til en helt annen temperatur i et annet rom kan bli skjebnesvangert.
Så her sitter man da, på minstesats uføretrygd og skal prøve å holde liv i familien mens man knasker antihistaminer som ikke virker og har EpiPennen innen rekkevidde.
En helt vanlig kvinne, lovlydig borger, frivillig veldedighetsarbeider for å bidra i samfunnet, kronikør og mamma.
Jeg har blitt en dreven sjonglør med regningene. Det er en evne jeg skulle ønske jeg ikke trengte.
I mai fikk jeg en netto lønnsøkning på hele 959 kroner i måneden. Jeg er takknemlig! Men renta på det kommunale boliglånet jeg pådro meg i august i fjor har allerede steget med over 600 kroner.
Et lån jeg fikk innvilget i en tid da man alltid kunne betale regningene sine i god tid før forfall. Det føles så lenge siden at det er blitt et vagt minne.
Det nøkterne matbudsjettet er ikke lenger nok til å handle nøkternt engang. Og strømregningene er mangedoblet fra 2020.
Takk og lov for at jeg ikke har sertifikat og trenger bensin!
Men tross alt er jeg rik.
Jeg er for rik for sosialhjelp.
Jeg er for rik for bostøtte.
Grunn og hjelpestønad utløses så vidt jeg kan lese ikke av strømbehov.
Helfo refunderer ikke strømregningen. Og så vidt meg bekjent får man ikke utdelt strøm på hjelpemiddelsentralen.
Jeg er bare ikke for rik for matutdeling og almisser.
Lykke til med vinteren mine kjære medborgere. Fattig som rik, jeg føler med dere.
