Støres staur

Norstats partibarometer for juni viser at alle endringene er innenfor feilmarginene. Likevel inntreffer årets største endring: Erna Solberg og de fire samarbeidspartiene mister flertallet. Med knappest mulig margin. Høyre, Frp, Venstre og KrF får tilsammen 84 mandat. Ett unna flertall, men også ett mer enn Stoltenbergs gamle rødgrønne koalisjon.

Det betyr at Støre, som han godt vet, må bygge bredere og annerledes. For dem i Ap som synes trepartisamarbeid innebar tålmodighetsprøver og den krevende oppgaven det er å bære sprikende staur sånn politisk: Det trenger ikke bli enklere å få samlet et stortingsflertall neste periode. Flere flertall, kan være mer problem enn luksusproblem. Sånn politisk.

Stor-Støre-Staur

Arbeiderpartiet får årets høyeste oppslutning på Norstats målinger for NRK. Dersom KrF ikke bytter side, må det bred samling til for å få flertall.

Alle partiene trenger selvsagt ikke være med inn i regjeringskvartalet. Erna Solberg kan fortelle en del om at det ikke nødvendigvis er friksjonsfritt å forholde seg til et stortingsflertall som skal ha sine politiske innrømmelser, selv om de ikke krever regjeringsmakt. I Støres tilfelle kan partiene være SV, Rødt OG MDG.

• Lojalitet: Velgere som stemte på partiet i 2013 og sier de vil stemme på samme parti dersom det var stortingsvalg nå.
• Usikre velgere: Velgere som stemte på partiet i 2013 og nå sier de ikke vet hvilket parti de ville stemt på dersom det var stortingsvalg nå.

Arbeiderpartiets flertall må kanskje balanseres langs hele aksen mellom Rødt og Senterpartiet eller KrF. Hva slags innvandringspolitikk, familiepolitikk, miljøpolitikk eller kommunepolitikk blir det ut av dét? Vær så god, lag kompromiss som ikke provoserer unødig!

På borgerlig side «det rødgrønne kaoset» (deres terminologi) brukes for hva det er verdt i valgkampen. Spesielt fordi Ap brukte mye tid på kaos-retorikken da Solberg ikke kunne svare på hvilke partier som skulle være med i hennes regjering under 2013-valgkampen.

Nå vil Høyre og Frp spørre: Hva slags koalisjon og hva slags politiske løsninger, får vi egentlig dersom Jonas Gahr Støre blir statsminister?

Mens de to siste stortingsvalgene har vært blokkvalgkamper, nettopp fordi Stoltenberg stilte med et avklart flertall, vil hverken Støre eller Solberg kunne gjøre det i like stor grad.

Derfor blir det i litt større grad en alles kamp mot alle, Aps kamp mot Høyre, dersom KrF utsetter sitt blokkvalg til etter valgnatten. Ap kan dermed returnere spørsmålet til Høyre, hvilket flertall skal Solberg styre på?

Solberg har konsekvent i alle år sagt at hun vil samarbeide med alle som vil samarbeide med henne, det er samme øvelse Støre er i gang med. Støre har da også et annet utgangspunkt enn Stoltenberg hadde i 2005, 2009 og 2013.

Han må ta hensyn til MDG og SVs kamp mot sperregrensen. Denne måneden er SV over. Ap kan også nyte godt av at Sp er i vekst.

Den kanskje viktigste enkeltfaktoren når Støre får flertall denne måneden, er at Ap gjør sitt årsbeste i bytteforholdet med Høyre. Flytvelgerne, ble de kalt i 2013 - velgerne som vekslet mellom de to store styringspartiene. Den gang gikk flest til Høyre. Nå vinner Ap flest og tjener 50.000 velgere i direkte bytte med Høyre.

Høyre, Frp, KrF og Venstre beholdt flertallet i mai, slik de har gjort i et halvår sammenhengende fra desember. Hittil i juni er også to andre målinger publisert hvor det ikkesosialistiske flertallet forsvinner. Høyre har gått tilbake i begge målingene.

Høyre tilbake, Frp holder stand

Fredag skal regjeringens kanskje viktigste sak denne våren behandles i Stortinget. Tross tidligere forlik og samarbeidsavtale, klarer ikke de to regjeringspartiene å få flertall for sin politikk på flere av punktene. Kommunereformen halter og flypassasjeravgiften har gjort innflygningen til sommer-Norge krevende for regjeringen.

Samtidig mister altså regjeringspartiene flertallet sitt. Særlig Høyre går tilbake. Det virker som om styringspartiet må betale mest når styringen ikke er like stø som tidligere i perioden. Erna Solberg mister popularitet som statsminister. 19 prosent av Høyres 2013-velgere er nå usikre på partivalget sitt, 8,4 prosent går til Arbeiderpartiet. Høyre har sin laveste lojalitet siden mai i fjor, kun 62,9 prosent av 2013-velgerne ville stemt Høyre nå.

Frp holder stand og har for syvende måned på rad færre velgere som har satt seg på gjerdet og flere lojale velgere, enn hva regjeringspartner Høyre har. Derfor holder partiet også stand og kan markere et halvt år på rad over valgresultatet på 16,3 på Norstats målinger for NRK.

Så skal det også gjentas at de fire borgerlige partiene ligger nærme flertall til å være så langt ute i en stortingsperiode. Bedre enn de tre rødgrønne partiene gjorde på tilsvarene tid før 2013-valget.

SPirer i våronna

Senterpartiet går frem for andre måned på rad til årsbeste med 7,1 prosents oppslutning. Partiet rekrutterer tidligere Ap- og Høyre-velgere i tillegg til å ha nest mest lojale velgere blant stortingspartiene. De siste ukene har særlig motstanden mot kommunereformen preget Senterpartiets rolle i samfunnsdebatten. Dersom partiets fremgang i større grad handler om noe som oppleves som summen av flere sentraliseringsgrep fra regjeringen, kan Sp holde nivået sitt selv om kommunereformen går over i en annen fase.

Èn som håper på dét er Jonas Gahr Støre. Han ser at både Rødts ene mandat, SV over sperregrensen og MDGs oppslutning er skjør. Han ser også at det er krevende for Ap å få 35 prosent alene i 2017. I 2005 var både SV og Sp så solide at Ap tikk til en flertallsregjering med en egen oppslutning på 32,7 prosent. Juni-målingen understreker hvor annerledes situasjonen er nå.

Og at det blir 460 dagers ferd mot en valgnatt som kan bli veldig lang hvis det handler om ett mandat, knappe flertall og svært brede koalisjoner.