Stans norsk våpeneksport til Israel!

Når Støre og Brende krangler om hvem som kan ta mest verbalt avstand fra voldshandlinger i Gaza, vitner det om hvilken slett jobb de har gjort som ambassadører for fredsnasjonen Norge.

Gaza

En palestinsk familie ser på mens redningsarbeidere leter etter lik og overlevende i ruinene etter et israelsk rakettangrep i Gaza mandag.

Foto: Khalil Hamra / Ap
Kronikkvignett Ytring

Forhenværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og nåværende utenriksminister Børge Brende (H) er blant de få nordmennene som har kunnet stanse Israels tilgang til norske våpen. I stedet krangler de nå om hvem som kan ta mest verbalt avstand fra voldshandlinger.

Når israelske soldater går inn i Gaza, kan vi regne med at de igjen, som i 2008/2009, tar med seg panservernraketten M72. Den er hendig til å fyre gjennom mur og sprenge det som måtte befinne seg på andre siden. Våpenet er populært og effektivt – og produsert av Nammo AS, med hovedkontor på Raufoss.

Eksporterer via smutthull

Et samlet norsk storting mener at Norge ikke skal eksportere våpen til Israel, og direkteeksport er ikke tillatt.

For det første er det uheldig at vi, som har hatt en viktig meglerrolle i konflikten og som leder for giverlandene, tar parti ved å fôre en av sidene med våpen. Det er god utenrikspolitikk for en fredsnasjon å være nøytrale i en slik prosess.

For det andre skal ikke norske våpen bidra til ulovlig okkupasjon.

Så vidt jeg vet, er ingen partier uenige i dette.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Med aksjemajoritet i Nammo, har både Jonas Gahr Støre og Børge Brende kunnet stanse denne praksisen.

Haakon Gjerløw

Nammo selger derimot M72 til Israel fra sitt datterselskap Nammo Talley i USA. Med aksjemajoritet i Nammo, har både Jonas Gahr Støre og Børge Brende som utenriksministre hatt muligheten til å stanse denne praksisen.

Det ville neppe gjort en stor endring for de sivile på Gaza umiddelbart i dag, men det ville gjort mer enn å gå til radioen og krangle om hvor mye avstand man tar fra voldshandlingene.

Følg utviklingen i Midtøsten i NRKs Nyhetssenter

Hensynet til liv

Nå finnes det gode økonomiske grunner til ikke å drive for mye detaljstyring av norske bedrifter og deres datterselskaper. Men det bør falle på sin egen urimelighet at en hypotese om økt konkurranseevne overveier hensynet til å redde liv, styrke internasjonal rett og skape hindringer for ulovlig okkupasjon. I det hele tatt er våpenhandel allerede gjennompolitisert og oversubsidiert, langt fra idealet om et fritt konkurransemarked.

Ansvar kan ikke utelukkende være en funksjon av hvor eksporten begås, uavhengig av hvorvidt vi kan gjøre noe med det.

Behold Kongsberg Gruppen!

Internasjonalisering av våpenindustrien er et faktum som har kommet for å bli. Det er sjelden at våpen i dag produseres kun ett sted. For eksempel kan vi anta at Hellfire-rakettene som slippes over Gaza fra droner, har eksplosiver fra våpenprodusenten Chemring Nobel på Hurum. Det selges til Lockheed Martin, som selger raketten til Israel. Dette er et betraktelig vanskeligere case å regulere for norske myndigheter.

Dette er en sektor vi burde ha interesse av å beholde aksjemajoritet i.

Haakon Gjerløw

Men så lenge staten har aksjemajoritet i Nammo, kan utenriksministeren regulere datterselskaper. I stedet velger regjeringen nå å gå motsatt vei. I siste eierskapsmelding ønsker næringsminister Monica Mæland (H) og regjeringen å selge aksjemajoriteten i Kongsberg Gruppen, den største aktøren i norsk våpenindustri. Dette vil svekke muligheten til å regulere avdelinger i utlandet. Dette er en sektor vi burde ha utenriks- og sikkerhetspolitisk interesse av å beholde aksjemajoritet i.

Kall en spade for en spade!

Nammo er et 50 prosent statseid selskap, med et hovedkontor på Raufoss. Dette er norske våpen. De selges til Israel. Israel tar dem med til Gaza. Mennesker dør. Ansvaret hviler på norske skuldre, og utenriksministeren har fått i oppgave å forvalte dette ansvaret.

I så måte har norske utenriksministere gjort en slett jobb som ambassadører for en fredsnasjon.