Smarte selgere når blitz­lampene lyser, sårbare enkelt­personer idet de får kritikk.

Vurderer du å bli influenser? Drømmer du om å gå på den røde løperen på Vixen Awards?

Her er et par ting du i så fall kan vurdere å ha i mente, etter at arrangørene av prisen gikk til det oppsiktsvekkende skritt å klage Natt&Dag inn for Pressens Faglige Utvalg, etter at avisen publiserte noen syrlige kommentarer om gjestene og antrekkene deres på Instagram.

For det første: Internasjonalt finnes en rekke publikasjoner og moteblogger som jobber overtid når det har vært store prisutdelinger eller premierer. Da plukkes antrekkene fra hverandre, analyseres, hylles og kritiseres.

Bladet Cosmopolitan hyrer jevnlig motebloggerne Tom Fitzgerald og Lorenzo Marquez, kjent som Tom+Lorenzo, for å kåre de best og verst kledde.

Daglig leder i Vixen Awards, Pia Tryland, reagerer på at bildene fra den røde løperen brukes i en annen kontekst enn avklart med gjestene. Da er hun enten ikke kjent med hvordan dette gjøres andre steder, eller mener at Norge bør være et unntak.

Alle med abonnement på en bildebank, det være seg internasjonale Getty og Stella Pictures eller norske Scanpix, kan hente ut bilder derfra og bruke dem med riktig kreditering. Og Scanpix var til stede på Vixen Awards og klikket villig vekk.

Det var en tid da denne typen motekommentarer på nett var tøffere enn i dag. Da kunne kropp, antrekk og image sauses sammen i en usalig og iblant ganske sjikanøs blanding.

Nå har enkelte motebloggere bikket vel langt i motsatt retning. Trolig har det kommet reaksjoner fra leserne, som de tross alt lever av. De vegrer seg mer enn før mot å sende kritiske bemerkninger i retning av høyt gasjerte stjerner. Selv om disse stjernene smiler anstrengt i antrekk som nærmest skriker «jeg er kontraktbundet til motehuset, ok?».

Det krever naturligvis god balanse og teknikk å ta ballen, det vil si antrekket, og ikke kvinnen. Men det er fullt mulig.

I posten der Natt&Dag antyder at en av gjestene ser ut som om hun har en funksjonsnedsettelse, vil mange tenke at de ramlet ned i feil grøft. Men da er det ikke det at bildene ble brukt i en uventet kontekst som er problemet.

For det andre: Det er kanskje ikke alltid lett å vite akkurat når du er på et offentlig sted. Men hvis du kler deg opp og går på en prisutdeling, der det er en scene, rød løper, og rundt sytti pressefolk, er det definitivt et offentlig sted det er snakk om.

Hvis du går på den røde løperen, foran fotografene, er det fordi både du og arrangørene vil at du og antrekket ditt skal bli fotografert. Det er fordi alle involverte ønsker at disse bildene skal nå et større publikum.

Og når disse bildene treffer publikum, er det slett ikke sikkert at publikum synes antrekket ditt er like fint som du selv synes. Det kan det til og med hende at de sier høyt. Eller de kan lage en satirisk Instagram-post om hva de mente ikke fungerte. Slik Natt&Dag gjorde.

Men reaksjonene etter Natt&Dag-posten tydet på at mange rett og slett ikke ser for seg muligheten for at kjente personer kan bli møtt med noe annet enn komplimenter og hjerteemojis.

VG-kommentator Selma Moren beskrev Natt&Dags bildekarusell som «mobbing rettet mot mennesker som ikke har gjort noe annet enn å pynte seg».

Den beskrivelsen er vel ikke helt korrekt. Hvis du har romstert gjennom klesskapet ditt etter noe å ha på deg på julebordet på jobben, har du ikke gjort noe annet enn å pynte deg. Hvis du stiller opp på en rød løper på et av årets mest pressedekkede prisshow, stylet til tennene, er du på jobb.

Moren sammenligner også Natt&Dag-posten med den sexismen kvinner i offentligheten pleide å bli utsatt for «før», hvilket antagelig betyr for femten-tjue år siden, da stjerner som Britney Spears og Paris Hilton ble forfulgt døgnet rundt og jevnlig hengt ut i mediene for hva de gjorde i privatlivet.

Men denne hetsen, som bidro til å ødelegge livet til Spears, er vel ikke akkurat sammenlignbar med å få en ironisk kommentar slengt etter seg etter en offentlig opptreden. Når du aktivt oppsøker oppmerksomhet, har du ingen garanti for at all denne oppmerksomheten vil være positiv.

Men influenser-land er et samrøre av det private og det kommersielle. Den enkelte selger både seg selv og sitt eget liv, og varene til samarbeidspartnerne som finansierer det.

Det gjør at influenserne kan velge å gå ut og inn av den rollen som passer dem best. De er smarte selgere når blitslampene lyser, sårbare enkeltpersoner idet de får kritikk.

Det gjør at avgjørelser som er tatt i alle fall delvis av økonomiske, strategiske eller kommersielle grunner, blir umulige å kritisere, eller harselere med, fordi det skal så himla lite til før det kan karakteriseres som «mobbing».

En av Natt&Dag-kommentarene som har fått størst oppmerksomhet, er beskrivelsen av Anny Isabella Øvrehus: «Puppene er så langt fra hverandre, at de kun kommuniserer via Skype». Flere har oppfattet dette som en kommentar om Øvrehus’ kropp. Det er det egentlig ikke. Det er en beskrivelse av hva kjolen hun har på seg, gjør med kroppen hennes.

Ulikt den første kjolen hun hadde på seg denne kvelden, som småmorsomt nok var laget av tacolefser, hadde kjolen Natt&Dag tok tak i en dyp utringning og små kopper som nettopp ser ut som om de er skjøvet ut mot hver side.

Dette er et bevisst designvalg fra den som har designet kjolen, og Øvrehus tok et bevisst valg om å ha den på seg i blitsregnet. Ikke alle syntes at det fungerte. Verre er det ikke.

PFU-klagen kommer ikke til å bli behandlet, fordi Natt&Dag ikke er tilknyttet Norsk Presseforbund. Tankene og følelsene bak er likevel verd å se nærmere på. Når Tryland forklarer klagen med at gjestene på Vixen Awards skal være «trygge», er det egentlig en høyst tvilsom kompliment hun gir dem.

For hva sier det om deg hvis du går i bakken av mild satire? Er du «utrygg» hvis noen ikke liker kjolen du har vist frem til hele Norge? Hvis du møter uventet motstand? Er det et velvalgt ord i en tid da mange mennesker er i faktisk fysisk fare?

Det er veldig, veldig lite gøy å få negativ omtale. Om influenserne som følte seg såret av Natt&Dag gråt litt i armkroken til kjæresten dagen etter, er det fullt forståelig. Jeg håper de fikk en klem og en stor kopp varm sjokolade. Og at noen sa til dem: Hvis du går ut i verden med det mål å bli sett på, kommer folk til å se på deg. Og kanskje du verken kan eller skal kunne kontrollere hvordan de reagerer.