Torbjørn Jagland bekrefter denne uken at en rekke politikere og samfunnssynsere har satt seg i en låst islamposisjon. Det er kun de selv som har nøkkelen for å komme seg ut.
Jeg tror flere må ta et ærlig og realistisk blikk på grunnleggende kjennetegn i denne religionen/ideologien og dens historie.
Ingen religion vokser hurtigere i Europa enn islam, og ingen voldelig ideologi vokser raskere i verden. Det er viktig å merke seg at islam aldri har gått gjennom en humaniserende opplysningstid.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
7.januar ble elleve personer avrettet i lokalene til Charlie Hebdo, en politibetjent ble likvidert på gaten på utsiden av bygningen. Massakren ble sekundert av kampropet Allahu Akbar (Allah er større), og av at profeten «var hevnet». To dager etter måtte fire parisiske jøder bøte med livet, fordi de var jøder.
14.februar ble en filmregissør tilfeldig offer for en terrorist i København, mens det ikke var tilfeldig at Dan Uzan ble skutt og drept av samme terrorist – foran synagogen i samme by.
SE OGSÅ: Debatten - Fremtidens politikere om integrering
Dramatisk utvikling
Det er dramatisk når PST år etter år forteller oss at ekstremisme i en religion med voksende tilhengerskare, er den største terrortrusselen mot oss borgere, og dermed det åpne demokratiet vårt.
Aldri før har vi sett et sterkere åpent varsel fra sikkerhetsmyndighetene om potensialet for terror på norsk jord. Det er 60 – 90 prosent fare for at det skjer i år, heter det i siste trusselvurdering fra PST. Denne trusselen skyldes ikke at enkeltpersoner er blitt «radikalisert i fengsel», ei heller skyldes denne trusselen retorikk fra FrP, slik noen gjentar ved alle debatter rundt innvandring og integrering.
Terrorister har et sympatiserende omland i moskeer og islamske bevegelser som vi ikke aner omfanget av i Norge. I Danmark så vi noe av dette omlandet da Københavnterroristen ble gravlagt. Rundt 500 menn fulgte han til graven, halvparten maskert.
LES OGSÅ: Terrorbasen Norge
Sympatiserende omland
Til fransk fjernsyn fortalte to unge muslimske menn ved det blomsterdekte (!) drapsåstedet til terroristen, åpent at de støttet han fullt og helt og pekte på islamsk lov, i dette tilfelle dødsstraff for blasfemi. Alle disse er vel ikke et resultat av «radikalisering i fengsel»?
Det handler ikke minst om islamsk lov. Islam er, i motsetning til kristendommen, en streng lovreligion. Dette nekter eksempelvis Torbjørn Jagland å ta innover seg.
Islams tekster, Koranen, Muhammeds ord og handlinger, regulerer alle aspekt ved menneskets personlig liv, alle samfunnsnivå, inkludert det politiske og militære. Islam er i sitt grunnvesen en totalpakke som de troende ideelt sett skal underkaste seg.
Så vidt jeg har fått med meg er dette det overordnede synet til dagens lærde med innflytelse, i Norge, Europa, og i den muslimske verden. Er det derfor det ikke tas et oppgjør med shariaens straffemetoder og Muhammeds krigstaktikk– som terroristene i dagens Europa kan lene seg på når de dreper?
Skremmende støtte
Ett av argumentene som benyttes når islamsk ekstremisme diskuteres er at det ikke har noe med islam å gjøre og at langt de fleste muslimer er fredelige. Dette blir gjentatt oftere og oftere, av flere og flere fremstående politikere og samfunnssynsere.
Selvfølgelig er det flere fredelige muslimer, og de rammes like hardt, om ikke hardere, av denne ekstremismen. Millioner av muslimer har blitt drept og drepes av islamister. Det er en kjensgjerning. Da er det for meg skremmende med undersøkelser som avdekker bred støtte til islamsk lovverk i Europa.
Det kommer best frem i den store undersøkelsen om fundamentalisme til Ruud Koopmans (2013, dataene er fra 2008), med 9000 kristne og muslimske respondenter i seks europeiske land. Koopmans definerte fundamentalisme til at religionens prinsipper er fastlagt i fortiden, reglene har kun én tolkning, og religiøse lover står over sekulært lovverk.
Kun fire prosent av de kristne bekreftet denne definisjonen. Blant muslimer var resultatet hele 44 prosent, og 65 prosent av dem mente i tillegg at sharia skulle stå over landets lovverk. Mens ni prosent av de kristne sa de ikke stolte på jøder, sa hele 45 prosent av muslimene det samme. Dette er i mine øyne dramatiske tall, men dessverre ikke overraskende. Når små barn med muslimske foreldre kan stille spørsmål ved at jøder beveger seg i det offentlige rom, da er noe riv ruskende galt.
Meningsløs retorikk
Å «frikoble» islam fra vold, slik Jonas Gahr Støre har tatt til orde for, blir således meningsløst (Debatten, 1.november 2012). Hvordan ser man for seg en slik frikobling? Når Torbjørn Jagland sier «Hvorfor skal vi godta at en muslim som utesteder dødsdom i Guds navn handler i samsvar med Koranen?» (Facebook 24.februar i år), er det like meningsløst. Det samme gjelder Hadia Tajiks oppfordring om å gi de unge en koran for å bekjempe voldelig islamsk ekstremisme. Hvorfor serveres folket slike regelrette bløffer?
Sagt med ordene til Per Edgar Kokkvold om de som fremhever islam som en fredens religion:
«Man kan godt kalle det en hvit løgn, fremsatt i beste mening, for å beskytte fredelige og uskyldige muslimer, og for å hindre opptøyer og rasisme i den ikke-muslimske flertallsbefolkningen. Men en løgn er det like fullt. Det vet de politiske lederne, og det vet også folk flest, som selv er i stand til å tenke. Om islam er fredens og kjærlighetens religion, så er den også noe ganske annet.»
Bjørnetjeneste
Jeg tror dessverre at man gjør fredelige og uskyldige muslimer en bjørnetjeneste.
Kokkvold har helt rett, og denne voldelige tragedien i islam gjennom særlig krigeren og dommeren Muhammed som politisk leder med makt etter å ha lagt Medina under seg, er det disse terroristene lener seg på når de dreper.
De samme terroristene kan også lene seg på en mengde vers i koranen som støtter drap av jøder og andre «vantro», vers som overstyrer de fredelige versene fra Mekkatiden da Muhammed ikke hadde makt. Når en eventuelt troende kristen begår terror, kan man verken rope på Jesus eller sitere vers i Det nye testamentet. Jesus ble drept av sine fiender, Muhammed drepte sine fiender.
Politikere og andre sentrale myndighetspersoner, må ta innover seg hva de bokstavtro muslimene faktisk står for, og handle ansvarlig for å demme opp for det pågående bruket av denne religionens negative og samfunnsnedbrytende aspekt.
Vi må lytte når en erfaren general som amerikaneren John Kelly sier at krigerne i IS vil holde på i flere tiår. Vi må handle i tråd med føre var-prinsippet for å minimalisere både andel unge som vil verve seg til IS, og unge som vil bli deres ideologiske omland.
LES OGSÅ: Er muslimer ofre?
Forslag til tiltak
Jeg foreslår derfor at samtlige partiers ledelser legger ned partivåpnene og blir enige om noen grunnleggende tiltak for å forbedre dagens handlingsplan mot ekstremisme. Her er noen innspill til slike tiltak.
- Foreta en ideologisk kartlegging av moskeer. De som fremmer klassisk islamsk lov sharia, som underordning av kvinner og dødsstraff for homofile, eller fremmer hat mot jøder, skal miste statstilskudd som religiøse trossamfunn. Slike moskeer er mer juridiske, og dermed politiske, enn teologiske. Koranskoler for barn og unge, underlagt disse moskeene må stenges.
- Demokratibygging og felles verdigrunnlag må på dagsorden for alle generasjoner. Vi så det på 1930- og 1970-tallet. Da gikk helt avgjørende demokratiske verdier og prinsipp i glemmeboken blant mange unge og intellektuelle. Den gang var det nazismen, og senere kommunismen og marxismen, som var en trussel. I dag og i tiden som kommer er det religiøs fanatisme som seiler opp som den nye faren, krefter som vil at religion skal stå over politikk, og dermed over demokratiet.
- Vi må sikre at barn og unge får en sterkere norsk identitet og god nasjonalfølelse. Vi må sikre at de får sin oppvekst i Norge, og ikke eksempelvis på koranskoler i foreldrenes opprinnelsesland, ved blant annet å revurdere oppholdsgrunnlaget til personer med asyl- eller flyktningbakgrunn som sender barna sine tilbake til opprinnelseslandet for lengre perioder.
- Vi må avvise bønnerom og organisert bønn på skolens område, da dette gir de bokstavtro makt.
- Vi må frigjøre jentene fra slørpress i skolen, som skaper oss- og dem-holdninger, og som skiller de «ærebare» fra de «urene».
- Vi må bekjempe Saudi-Arabia og andre islamske diktatur fra å spre sine islamtolkninger i Norge og Europa. Pengestrømmer fra de samme må også stoppes.
- Vi må møte såkalte hatpredikanter i ulike opptredener på utdanningsinstitusjonene våre? Slik gis de legitimitet overfor unge.
- Vi må vurdere, eventuelt kreve, forkynnelse på norsk i moskeene.
Tiden er overmoden for å avblåse det den britiske filosofen Roger Scruton kaller «skruppelløs optimisme». Det samme gjelder den skruppelløse benektelsen.
