Hopp til innhold
Kronikk

Seniorer er gull verd

Godt voksne ansatte er noe av det beste som har skjedd norsk arbeidsliv.

Kvinne i jobb

Ansatte i midten av 60-årene har samlet seg opp en enorm kompetanse og erfaring. Der finner vi de største ekspertene, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Shutterstock

Du må antagelig jobbe mye lengre enn dine foreldre før du kan pensjonere deg. Antallet eldre arbeidstakere øker, og kostnadene ved å støtte deres pensjonisttilværelse øker også.

Hva vil det bety for AS Norge å få en haug med «utdaterte» mennesker som skal rusle rundt på arbeidsplassene våre når eldrebølgen kommer?

Antagelig vil det bli noe av det beste som har skjedd norsk arbeidsliv! Det er nemlig én kompetanse vi kommer til å trenge mer av fremover: kreativitet. Og hvis det er en ting eldre ansatte har, så er det nettopp det.

«Vi trenger mennesker som tør å riste i tradisjonelle meninger.»

Kreativitet handler om vår evne til å løse problemer på nye måter. Og det trengs både blant ingeniører, advokater og sykepleier – ja, i alle bransjer!

For å gjøre kreativitet litt enklere å forstå kan vi grovt sett dele det opp i tre deler: ekspertise, «kreative ferdigheter» og motivasjon.

Vi trenger eksperter

Når du er i midten av 60-åra har du samlet deg opp en enorm kompetanse og erfaring. Det er der vi finner de største ekspertene.

Gjennomsnittsalderen de siste årene for en nobelprisvinner i økonomi, medisin, fysikk og medisin er rundt 70 år! Tidligere lå den på rundt 50.

En av grunnene til at vinnerne stadig blir eldre er at det å bli en ekspert i dag er vanskeligere enn før – fordi kunnskapsutviklingen går så fort. Vi trenger lengre tid på å bli de aller fremste i et fag.

«Evnen til å tenke nye tanker forsvinner ikke.»

Likevel er det mange 60 åringer som avskrives i arbeidslivet. Kanskje de burde si opp jobben og heller gå for en nobelpris?

Vi trenger bråkmakere

Det neste som trengs er kreative ferdigheter. Dette er det vi ofte assosierer med å «tenke utenfor boksen». Det handler om å kunne innta nye synspunkter på problemer og utfordre antagelser du bærer på. Vi trenger mennesker som tør å riste i tradisjonelle meninger.

Greta Thunberg skapte furore i ung alder, men det gjorde også Gandhi og Thatcher etter de hadde passert 60. Det er ikke slik at du automatisk blir mer traust og kjedelig jo eldre du blir.

Evnen til å tenke nye tanker forsvinner ikke. Og jo tryggere du blir og til mer erfaring du får, jo mer tør du å skille deg ut med dine meninger. Gamliser kan også skape bølger!

Vi trenger motiverte arbeidere

Men det hjelper ikke med verken ekspertise eller fleksible tankesett hvis du ikke er motivert.

Forskning på motivasjon forteller oss at ytre motivasjon (lønn, status osv.) synker med alderen. Mens indre motivasjon blir viktigere etter hvert som vi blir eldre.

«Kreativitet handler også om gjennomføringskraft.»

Satt på spissen: Yngre motiveres mer av penger, mens eldre motiveres mer av spennende og givende arbeidsoppgaver.

Og den indre motivasjonen er det beste utgangspunktet for kreativitet. Da velger du ikke arbeidsoppgaver ut fra hva som er fordelaktig med tanke på forfremmelser eller karriere. Du drives av en nysgjerrighet etter å finne nye løsninger.

Men nye folk gir vel nye ideer?

Studier innen kreativitetsforskning viser at vi har en tendens til å bedømme et stykke arbeid som mer kreativt når vi blir fortalt at det er en ung person som har gjort det.

Men dersom vi får vite at det er utført av noen eldre, har vi en tendens til å tenke at det er utdatert og lite kreativt. Dette gjelder nok dessverre også i norsk arbeidsliv.

Så til alle HR-rekrutteringsansvarlige: neste gang du tar deg selv i å se på en kandidat som har passert 55 år og tenker at dere heller trenger noen med nyere tanker og ideer. Stå imot fristelsen til å automatisk gå til en yngre kandidat. Det er ikke sikkert du finner det du leter etter der.

«Gamliser kan også skape bølger!»

Kreativitet handler også om gjennomføringskraft. Det å vite hvordan du skal gå frem for å realisere en idé. Slike ferdigheter tar tid å lære seg, og er ikke en del av pensum på en fersk bachelor- eller mastergrad. Sånt læres primært i livets harde skole, som det kalles.

Livslang læring

Dersom en eldre arbeidstager gjør noe feil eller uklokt, er det lett å tenke at vedkommende er utdatert. Er vedkommende derimot yngre tenker vi oftere: Denne personen trenger videreutdanning og kursing.

La oss prøve å få likebehandling i slike tilfeller. Eldre folk kan også omskoleres, videreutdannes og «kompetanseheves».

Folk går ikke ut på dato fordi de blir eldre, men fordi folk slutter å investere i deres kompetanse.

Vi må skape et arbeidsliv som satser på eldre – fordi vi trenger deres kreativitet. Arbeidsplasser bør strebe etter et aldersmangfold der unge og gamle kan skape team som beriker hverandre.

I mellomtiden skal jeg fortsette å jobbe så lenge jeg kan, selv om jeg også av og til lengter etter en rolig pensjonstilværelse.

Trolig en gang etter at jeg fyller 80.